En kvalitativ undersøkelse om sosialarbeideres opplevelse av emosjonelle belastninger i arbeid ved omsorgsbolig.

Abstract

I løpet av de siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt belastningene i helse- og sosialt arbeid. Begrepene «omsorgstrøtthet» og «utbrenthet» har fått større plass i offentlig diskurs. Til tross for denne oppmerksomheten i media, er sosialarbeidere fortsatt en av de yrkesgruppene med høyest sykefravær. «Hvem hjelper hjelperen?» er en artikkel som ble publisert i Fontene i 2021 og tar opp hvordan hjelperen kan påvirkes av det som skjer i kontakt med brukerne. Denne studien har som målsetting til å bidra til økt kunnskap og bevisstgjøring om ulike belastningsfaktorer profesjonsutøvere som jobber i omsorgsboliger kan bli utsatt for, samt avdekke hvilke forebyggende faktorer har betydning for å ivareta ansatte på arbeidsplassen, og hvordan hver enkelt kan ta vare på seg selv. For å finne svar på dette temaet har det blitt gjennomført kvalitative samtaleintervju med fem sosialarbeidere som har erfaring med å jobbe med mennesker med psykisk utviklingshemming ved ulike omsorgsboliger. Målet var å utforske profesjonsutøveres egne opplevelser av sin arbeidshverdag og de utfordringene som kan oppstå i den forbindelse. Samtaleintervjuene ble gjennomført individuelt ut ifra et semistrukturert intervju. For å forstå deres erfaringer har jeg brukt en fenomenologisk- hermeneutisk inspirert tilnærming i undersøkelsen.

Det teoretiske grunnlaget i oppgaven er Arlie R. Hochschilds teori om «emosjonelt arbeid» og Bram P. Buunks teori om «sosial støtte». Disse teoriene blir brukt for å drøfte det empiriske datamaterialet. Funnene viser at arbeidet ved omsorgsboliger er preget av å jobbe nært til andre mennesker, og profesjonsutøvere må håndtere egne og brukernes følelser i jobbsammenheng. Det er i denne kontakten hvor emosjonelt arbeid kommer til uttrykk. Det er av stor betydning at arbeidsplasser legger til rette for å ivareta de ansatte etter utfordrende hendelser, for eksempel gjennom «kollegaveiledning» og «debrifing». Et godt arbeidsmiljø som er preget av åpenhet og hvor de ansatte opplever sosial støtte fra sine kolleger er sentral for å håndtere utfordringer. Selv om arbeidsplasser tilbyr ulike tiltak for å ivareta de ansatte, opplevedes disse ikke som tilstrekkelig nok for å bearbeide egne følelsesmessige reaksjoner.

Det å øke bevisstheten at emosjonelt arbeid er en del av profesjonsutøverens arbeidshverdag er avgjørende for å sike trivsel, samt forbedre kvaliteten på tjenestene som ytes til brukerne.

Over the past few years, there has been an increasing awareness of challenges among healthcare and social work professionals. The terms “compassion fatigue” and “burnout” have gained more attention in public discourses. Despite this media attention, social workers remain one of the occupational groups with the highest rates of sick leave. "Who Helps the Helper?" is an article published in Fontene in 2021, addressing how helpers can be affected by contact with service users.

The purpose of this thesis is to assess the emotional challenges experienced by social workers in health care facilities and to help broaden our understanding of various factors that professionals can experience in their work. Possible solutions implemented by their workplaces to protect the care workers against negative consequences will be explored, as well as a brief overview of some of the ways these workers attempt to take care of themselves.

In order to find answers to this paper’s main questions, qualitative interviews were carried out with five social workers who assisted people with intellectual disabilities at various care facilities. The purpose of the interviews was to explore the professionals’ own experiences of their daily work and the challenges that would often arise within that context. The research participants were interviewed individually in a semi-structured form. A phenomenological-hermeneutic inspired approach has been used to understand the experiences found throughout the data.

The theoretical framework of the thesis is based on Arlie R. Hochschild's “emotional labor” theory and Bram P. Buunk's “social support” theory. These theories are used to discuss empirical data. The findings demonstrate that working in care facilities involves close interaction with other individuals, and professionals must navigate their own emotions as well as the emotions of the service users in their work. In this context “emotional labor” becomes visible. Workplaces play an important role in following up their employees when they have experienced emotional challenges at work. The measures most often used to this end were described as “debriefing” and “peer supervision”.

The two essential elements for managing those challenges are openness and where employees experience social support from their colleagues. Despite the measures used within the workplace, the study has shown that these were not perceived as sufficient for managing their own emotional reactions. The absent—though fundamental—necessity involves increasing basic awareness that “emotional labor” is a part of the professional's workday. This will help safeguard the well-being of caregivers, and thereby ensure the quality of care provided to service users.