| dc.description.abstract | Målet med dette studiet er å undersøke hva som kjennetegner diskursen om endringsarbeid i sosialt arbeid. I dagens mediebilde blir helse- og omsorgstjenester kritisert for å ikke yte gode nok velferdstjenester til befolkningen. Jeg er interessert i hvordan sosialarbeidere tenker opplever sin arbeidshverdag i arbeid med endring. Egne erfaringer fra arbeid i dette feltet i 30 år har gjort meg nysgjerrig på både hva endring innebærer, men også på hvordan dette oppleves for andre som arbeider i profesjonen. Forskningsspørsmålet, eller problemstillingen i studiet er; Hva kjennetegner diskursen om endringsarbeid i sosialt arbeid?
Hvordan sosialarbeidere beskriver sin forståelse av endringsarbeid er utgangspunktet for datamaterialet i dette studiet. Ved bruk den politiske analysestrategien til Lacalu og Mouffe sammen med et sosialkonstruksjonistisk perspektiv, blir diskursen i deres arbeidssituasjon beskrevet. Studiet har et kvalitativt design og empirien er hentet fra semi-sturkturerte intervjuer av fire sosialarbeidere.
Informantene som har deltatt i dette studiet viser seg å ha internaliserte sosialdemokratiske verdier. Verdier som solidaritet, likhet og rettferdighet ligger til grunn i deres motivasjon om å arbeide med mennesker i endring. Informantene beskriver at de til tider opplever seg begrenset av rammebetingelser, mandat og retningslinjer i utførelsen av endringsarbeid. De etterlyser verdibevissthet både hos enkelte profesjonsutøvere, i rammebetingelsene og i samarbeidet med eksterne institusjoner.
Studiet viser at det foregår en hegemonisk kamp mellom to diskurser i forhold til endringsarbeid i sosialt arbeid. Kampen handler om at den sosialdemokratiske- og den konservative diskurs forsøker begge å tilegne sin entydige forståelse av endring sitt verdisystem. Begge diskursene forsøker å influere premissene endring skal gjøres ut ifra. Kampen kan beskrives som en konflikt mellom to motstandere som er enige om at det skal ytes hjelp til mennesker som behøver det, men hvilken hjelp og hvordan er diskursene ikke helt enige om. Det viktigste studiet viser er viktigheten av å ikke diskreditere en annen diskurs i forsøket om å få hegemonisk dominans. Ved bruk av refleksivitet, vil det være mulig å finne en konstruktiv middelvei, hvor konkurrerende diskurser kan eksistere harmonisk på samme tid. | en_US |
