Voldsutsatte menn i rusmiljøet

Abstract

Vold i et samfunn er et demokratisk-, menneskeretts-, og likestillingsproblem, og konsekvensene for de som blir rammet kan være alvorlige. Menn med et rusproblem som i tillegg er utsatt for vold møter en rekke sammensatte komplekse utfordringer og hindringer på veien mot å være en fullverdig samfunnsborger. Dette kan føre til flere lag med utenforskap, og vanskeliggjør beskyttelse av denne gruppen. Prosjektet handler om voldsutsatte menn i rusmiljøet, og hvordan dagens hjelpetilbud ser ut for denne gruppen. Metoden er en kvalitativ tilnærming med intervjuer av voldsutsatte og fagpersoner. I tillegg er aktuelt lovverk, tidligere forskning og politiske mål en del av rammeverket. Mennene som ble intervjuet hadde et pågående rusproblem da de ble voldsutsatt. Analysen er inspirert av en diskursiv tilnærming, og det vitenskapelige perspektivet er sosialkonstruksjonistisk, som er en måte å se hvordan samfunn og kulturer konstruerer virkelighet gjennom sosiale strukturer. Resultatene viser at informantene opplevde hjelpetilbudet som mangelfullt og ikke-eksisterende. Voldsbeskrivelsene er svært alvorlige, og volden mennene ble utsatt for ble normalisert. Det er mangelfull kunnskap på hvilke hjelpetilbud denne gruppen er i behov av, og det fokuseres ofte på at man må bli rusfri før man kan motta hjelp. Det er mye forskning på vold, vold og rus, og kvinner og vold, men lite om den aktuelle problemstillingen i dette prosjektet. Begrepet vold i nær relasjon tolkes ulikt. Straffeloven har en definisjon av vold i nær relasjon, og denne definisjonen er ikke nærmere presisert i krisesenterloven. To krisesentre i Norge tar imot voldsutsatte menn med et rusproblem (totalt tre plasser), men plassene har ulike kriterier for inntak som handler om forståelsen av begrepet vold i nær relasjon, og muligheten for rusbruk. Politiske handlingsplaner har tidvis prioritert og synliggjort voldsutsatte med tilleggsproblematikk, men det ser ut til å være fravær av synligheten i hjelpetilbudene. Samlet kan dette minne om strukturell vold mot en minoritet.

Violence in a society is a democratic, human rights, and equality problem. The consequences for those who are affected can have serious implications. Men who are victims of violence and have a serious substance abuse problem face a range of complex challenges because substance abuse itself can create obstacles to be a full-fledged member of society. Multiple layers of exclusion make it difficult to protect this group. This project is about men in the open drug scene who are exposed to violence, and what the current support system looks like for this group. The method is a qualitative approach involving interviews with men who have been subjected to violence and professionals in the field. In addition, relevant legislation, previous research, and political goals is part of the framework. The men presented in this project had an ongoing substance abuse problem when they were victims of violence. The analysis is inspired by a discursive approach, and the scientific perspective is social constructivist, which is a way of understanding how societies and culture construct reality through social structures. The results showed that the participants experienced the support system as insufficient and non-existent. The description of violence is very severe, and violence in general were normalized. There is insufficient knowledge on what kind of support services this group needs, and there is often a focus on the goal of becoming substance-free before receiving help. There are a lot of studies involving violence, violence and substance abuse, and women and violence, but little about the specific issue addressed in this project. The term “domestic violence” is interpreted differently. The Criminal Code has a definition of domestic violence, and the Crisis Center Act does not have a clarification of the definition. Two crisis centers in Norway accept male victims of violence with a substance abuse problem (a total of three places), but the admission criteria are based on different understandings of the term domestic violence and the possibility of drug use. Political actions plans have occasionally prioritized victims of violence with additional problems, but there seems to be an absence of visibility in the results. The process of knowledge production can resemble structural violence against a minority.