Klimadiskurser i et hybrid mediemangfold: Profesjonelle og politiske variasjoner En kvalitativ analyse av etablerte og alternative mediers COP27-dekning

Abstract

Klimaforskere slår fast at menneskers økende klimagassutslipp er på vei til å forvandle jorda til det ugjenkjennelige. Verdens land møtes derfor årlig til klimatoppmøter arrangert av FN, med mål om å bremse klimaendringene. I 2022 ble det 27. møtet holdt i Sharm el-Sheik i Egypt. Mediene rapporterte fra møtet og formidlet ulike fremstillinger av klimaendringer, klimapolitikk og -vitenskap. Dette masterprosjektet har en diskursiv tilnærming og avdekker klimaforståelser som eksisterer i mediemangfoldet. Prosjektet konsentrerer seg om etablerte og alternative medier og hvordan klimadiskursene kan knyttes til medienes varierende grad av profesjonalitet og politiske posisjon. Oppgaven stiller følgende spørsmål:

Hvilke diskurser kommer til uttrykk i den norske mediedekningen av COP27? Hvordan kan journalistikkens profesjonsutvikling og politiske tradisjoner på høyre og venstre side forstås som produserende og konstituerende for klimadiskursene?

For å svare på problemstillingene gjør prosjektet rede for tidligere forskning på vitenskaps- og klimajournalistikk og litteratur om dagens hybride mediemangfold med profesjonelle og politiske variasjoner. Det teoretiske rammeverket består av diskursteori og Michel Foucaults forståelse av diskurs og makt. Forskningsmetoden er kvalitativ, og analysens rammeverk kombinerer arkeologi og genealogi med metodiske tilnærminger som gir analysen struktur og lingvistiske verktøy for tolkning av pressetekster. Utvalget består av 39 nyhetsartikler og ledere/interne kommentarer fra åtte norske nyhetsmedier: Aftenposten, Dagsavisen, VG, Dagbladet, Klassekampen, Document, Resett og Steigan.

Analysen avdekker seks fremtredende diskurser: Vitenskapsdiskurs, klimaskepsisdiskurs, dommedagsdiskurs, problemløsningsdiskurs, ansvarsdiskurs og mistillitsdiskurs. Deres opphav diskuteres i lys av diskursiv makt fra partipressen, journalistikkens profesjonalisering, venstrepolitiske tradisjoner og høyrepolitiske tradisjoner. Funnene viser at diskursene i de etablerte mediene uttrykkes gjennom profesjonelle journalistiske idealer, mens diskursene hos de alternative mediene i større grad bærer preg av en subjektiv og partisk praksis. Den analyserte mediedekningen indikerer høy vitenskapelig tillit, minimal klimaskepsis, unison enighet om at klimakrisen er politikernes ansvar, samt en klimapolitisk vridning mot venstre.