| dc.description.abstract | I Norden har kronikken hatt en høy status helt siden starten, som var i den danske morgenavisa Politiken i 1905. Den fikk tidlig en prominent plass i avisene – gjerne i tilknytning til leder- og kommentarstoffet. Kronikk- og debattstoff er i tillegg blant de mest populære innholdstypene i avisa – både på papir og på nett, ikke minst de siste tjue årene.
Likevel er kronikken en sjanger som er lite studert i journalismeforskningen.
Denne masteroppgaven undersøker hvordan kronikken som sjanger har endret seg i perioden 1970-2020 og hvordan dagens debattansvarlige forholder seg til kronikken i praksis.
Mitt forskningsspørsmål er: «Hvordan har kronikken som sjanger endret seg i perioden 1970-2020, og hvordan forvalter de debattansvarlige kronikken på avisenes meningssider i dag?» I tillegg forsøker jeg å besvare følgende oppfølgingsspørsmål: Hvilket behov dekker kronikken i kulturen vår i dag?
Tekstanalysen er avgrenset til 354 utgaver av de riksdekkende avisene Aftenposten, Dagbladet og VG i perioden 1970-2020. Den diskursive praksisen i avisenes debatt-redaksjoner undersøkes via intervjuer med intervjuer med debattansvarlige fra ti norske riksaviser, regionaviser og større lokalaviser samt to rene nettaviser, mens en multimodal analyse av kronikkens grafiske uttrykk over tid kombinerer paratekst- og layoutanalyse, og utgjør til sammen utgjør en formatanalyse av kronikkene i utvalget.
Resultatene av intervjuene og tekstanalysen styrker antagelsen om at kronikken er en typisk elitesjanger, men at det i senere tid også er rom for en ny type eksperter, konsekvens-ekspertene. Det er også tydelig fra intervjuene at personlige erfaringer preger kronikkene i større grad enn tidligere.
Formatanalysen tyder på at kronikksjangeren har en høy status i avisa, den opptar stadig mer plass på avisenes meningssider. | en_US |
