| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan unge arbeidstakere bør ledes, i lys av teori om Gen Z. Forskjellene mellom ulike generasjoner og hvordan det påvirker ledelse har vært et aktuelt forskningstema de siste fem årene, men det som gjør det interessant å studere den nyeste generasjonen, Gen Z, er deres oppvekst i en digital verden der alt kun har vært noen tastetrykk unna. Etter hvert som tiden går vil skillet mellom dem og deres eldre kollegaer bli mer fremtredende, noe som gjør at ledere står ovenfor unike utfordringer som de ikke har sett før.
For å besvare problemstillingen har jeg brukt kvalitativt intervju som metode. Nav og Politiet ble valgt som case for denne studien, og i forbindelse med det ble fem ledere og seks arbeidstakere rekruttert fra disse organisasjonene.
Resultatene mine viser at kunnskapsstatusen til ledere i Nav og Politiet er lav når det gjelder unge arbeidstakere. Unge arbeidstakere har andre behov og ønsker enn de tidligere generasjonene, noe som gjør at en leder i større grad bør bruke relasjonsorientert lederstil i møte med den yngre generasjonen.
Det er for tidlig å si noe om unge arbeidstakers lojalitet ovenfor sin arbeidsplass på grunn av deres unge alder, men det antas at ledere kan beholde ung arbeidskraft ved å imøtekomme behovene de har. Jeg har funnet at noen av disse behovene er: sosial stimuli på arbeidsplassen, utviklingsmuligheter og en fleksibel arbeidshverdag.
Lederstilen som anvendes på en arbeidsplass påvirker unge arbeidstakere i særlig stor grad, og unge arbeidstakere har en tydelig mening om hva de ser i en leder. En bestemt lederstil vil ikke være optimal for å lede dem, men det er behov for å tilpasse lederstilen hver enkelt ansatt og hver enkelt situasjon grunnet ulikt modnings- og utviklingsnivå blant dem.
Tiden vil vise om egenskapene vi ser hos unge arbeidstakere er på grunn av deres unge alder og er en forbigående fase, eller om de faktisk har utviklet en personlighet der visse særtrekk har blitt en permanent del av dem. | en_US |
