Lovendringer innen midlertidig arbeidskraft: Strategisk påvirkning og forventede konsekvenser

Abstract

Masteroppgaven har undersøkt hvordan næringslivet tilpasser seg to av lovendringene i Arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. april 2023. Disse lovendringene var opphevelsen av «midlertidig karakter» som lovlig grunnlag for innleie fra bemanningsforetak, samt lovfestingen av grensen mellom entreprise og innleie. For å undersøke denne tematikken har jeg utført en systematisk dokumentanalyse av høringssvarene og proposisjonen som førte til lovvedtaket. Jeg har kombinert politisk og økonomisk teori med juridisk litteratur for å tolke resultatene av undersøkelsen og derav kunnet svart på problemstillingen:

«Hvordan påvirkes næringslivet av lovendringene i adgangene til innleie, og i hvilken grad oppnås de politiske målene til Regjeringen av disse endringene?»

Det fremkom fra denne undersøkelsen at proposisjonen hadde en situasjonsbeskrivelse som ikke anså fast ansatte i bemanningsselskap som fast ansatte, selv om de er det ifølge Arbeidsmiljøloven.

Kunnskapsgrunnlaget var delvis utdatert, og hele proposisjonen burde muligens ventet til det forelå mer statistikk og forskning på området med data fra etter lovendringene som trådte i kraft 2019. Likevel så treffer lovfestingen av grensen mellom entreprise og innleie godt. Lovfestingen vil, basert på høringssvarene og analysen, ikke ha særlig konsekvenser for seriøse aktører i de fleste bransjer. Næringslivet påvirkes mye av den generelle innstramningen og spesielt små og mellomstore bedrifter. Åpenbart vil bemanningsbransjen også svekkes i stor grad, men muligens svekkes også arbeidstakerne relatert til bransjen sine rettigheter. Hvis arbeidsformidling blir alternativet til ansettelse hos bemanningsforetak i stedet for fast ansettelser i produksjonsbedrifter, så vil lovendringen ha fungert mot sin ønskede effekt.

Innleie fra produksjonsbedrifter, etter Arbeidsmiljøloven § 14-13, skal fra departementets side bli en av de viktigste adgangene til arbeidskraft for å møte midlertidige behov. Likevel er dette området lite regulert, ikke overvåket og ikke omfattet av likebehandlingsprinsippet. Derav kan en konsekvens av lovendringen bli at virksomheter organiserer seg annerledes, men det er ikke sikkert at en slik omstrukturering vil gagne arbeidstakerne.