Lovendringer innen midlertidig arbeidskraft: Strategisk påvirkning og forventede konsekvenser
Abstract
Masteroppgaven har undersøkt hvordan næringslivet tilpasser seg to av
lovendringene i Arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. april 2023. Disse
lovendringene var opphevelsen av «midlertidig karakter» som lovlig grunnlag for
innleie fra bemanningsforetak, samt lovfestingen av grensen mellom entreprise og
innleie. For å undersøke denne tematikken har jeg utført en systematisk
dokumentanalyse av høringssvarene og proposisjonen som førte til lovvedtaket. Jeg har kombinert politisk og økonomisk teori med juridisk litteratur for å tolke
resultatene av undersøkelsen og derav kunnet svart på problemstillingen:
«Hvordan påvirkes næringslivet av lovendringene i adgangene til innleie, og i hvilken
grad oppnås de politiske målene til Regjeringen av disse endringene?»
Det fremkom fra denne undersøkelsen at proposisjonen hadde en
situasjonsbeskrivelse som ikke anså fast ansatte i bemanningsselskap som fast
ansatte, selv om de er det ifølge Arbeidsmiljøloven.
Kunnskapsgrunnlaget var delvis utdatert, og hele proposisjonen burde muligens ventet til det forelå mer statistikk og forskning på området med data fra etter lovendringene som trådte i kraft 2019.
Likevel så treffer lovfestingen av grensen mellom entreprise og innleie godt.
Lovfestingen vil, basert på høringssvarene og analysen, ikke ha særlig konsekvenser
for seriøse aktører i de fleste bransjer.
Næringslivet påvirkes mye av den generelle innstramningen og spesielt små og
mellomstore bedrifter. Åpenbart vil bemanningsbransjen også svekkes i stor grad,
men muligens svekkes også arbeidstakerne relatert til bransjen sine rettigheter. Hvis
arbeidsformidling blir alternativet til ansettelse hos bemanningsforetak i stedet for
fast ansettelser i produksjonsbedrifter, så vil lovendringen ha fungert mot sin
ønskede effekt.
Innleie fra produksjonsbedrifter, etter Arbeidsmiljøloven § 14-13, skal fra
departementets side bli en av de viktigste adgangene til arbeidskraft for å møte
midlertidige behov. Likevel er dette området lite regulert, ikke overvåket og ikke
omfattet av likebehandlingsprinsippet. Derav kan en konsekvens av lovendringen bli
at virksomheter organiserer seg annerledes, men det er ikke sikkert at en slik
omstrukturering vil gagne arbeidstakerne.