| dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er om Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner blir fulgt opp av reviderte virksomheter. Forvaltningsrevisjon er Riksrevisjonens arbeid med å sjekke om sentralforvaltningen gjør det Stortinget har vedtatt. Riksrevisjonen følger opp alle forvaltningsrevisjoner de har gjennomført etter tre år. Sentralforvaltningen har det overordene ansvaret for svært mange viktige områder, og det er essensielt at områdene fungerer på best mulig måte.
Oppgavens problemstilling er: Hvordan fører Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon, deres råd og anbefalinger til en oppfølgning av virksomheter/organisasjoner? For å besvare problemstillingen har det benyttet seg av Riksrevisjonens forvaltningsundersøkelser fra perioden 2015 til 2019 og de påfølgende oppfølgingsdokumentene. Fire forventinger i form av variabler blir knyttet opp mot datamaterialet for å undersøke om det foreligger en sammenheng mellom disse og Riksrevisjonen vurdering om å følge opp undersøkelsene. Forventingene er en beskrivelse om forventende sammenhenger mellom to variabler, basert på søppelkasse-modellen. Oppgavens forventinger er: statsrådens holdning, grad av kritikk, omfanget av forvaltningsrevisjonen og det økonomiske omfanget. Metoden som er brukt for å analysere disse dokumentene, er en innholdsanalyse både i en kvantitativ form og en kvalitativ form. Innholdsanalysen ble benyttet til å gjennomgå alle dokumentene for den nevnte tidsperioden, og kode disse fra lav til høy. Dette ble gjort for å peke på potensielle sammenhenger. Teorien om strategiske svar til institusjonelt press ble benyttet seg for å forklare funnene i den kvalitative analysen og videre brukt i diskusjonen.
Analysen og den påfølgende diskusjonen av datamaterialet viser at det ikke sammenheng mellom forventningene og at Riksrevisjonen følger opp en undersøkelse. Funnene indikerer derimot at de politiske områdene kan ha en innvirkning på oppfølgingen av undersøkelsene. | en_US |
