«Mer enn bare en jobb». Relasjoner mellom ungdom og ansatte innenfor barneverninstitusjonen som kontekst

Abstract

Denne avhandlingen er en kvalitativ studie om sosialt arbeid på barneverninstitusjoner, som bygger på tre delstudier, som med hver sin inngang ser på handlingsrommet for å utvikle relasjoner mellom ungdom og ansatte ved barneverninstitusjoner. De tre datasettene består av kvalitative intervjuer med ungdom, lydopptak av ansattes drøftinger med hverandre, samt institusjonsplaner fra i dag, 1850-tallet og 1950-tallet. På hver sin måte peker analysene av disse datasettene på betingelser og diskurser som preger relasjonelle praksiser mellom ungdom og ansatte. Den overordnede problemstillingen er: Hvordan gir barneverninstitusjonen handlingsrom for å utvikle relasjoner mellom ungdom og ansatte? Avhandlingen anlegger en poststrukturalistisk vitenskapsteoretisk posisjon som innebærer en avvisning av muligheten til å finne et fenomens kjerne, og en forskyvning til å rette forskningen mot hva som fremstår som virkelig. Med dette som utgangspunkt søker avhandlingen etter hva som fremstår som handlingsrommet for å inngå i relasjoner med hverandre, gjennom å rette blikket mot hvordan institusjonsplaner, og hvordan ungdommer og ansatte kommuniserer omkring relasjonelle praksiser og innholdet i hverdagslivet ved barneverninstitusjonen. De tre delstudiene har munnet ut i tre artikler basert på hvert sitt datasett. Den første artikkelen (Sommerfeldt, 2019) bygger på analyser av institusjonsplaner fra nåtiden sett i lys av planer fra omkring 1850 og 1950, inspirert av Foucaults genealogiske analyse (Foucault, 2001; Villadsen, 2005, 2006, 2007). Artikkelen viser hvordan subjektposisjoneringer av barnet som et skadet barn og samtidig som et rettighetsbarn åpner for bestemte praksiser og bidrar til å skape handlingsrommet for utviklingen av relasjoner mellom ungdommer og ansatte. Den andre artikkelen (Sommerfeldt, 2022), bygger på kvalitative intervjuer med ungdom som bodde på barneverninstitusjon på tidspunktet for intervjuet. I arbeidet med artikkelen utforsket jeg ungdommenes fortellinger om hverdagslivet ved barneverninstitusjonen og om deres relasjoner til de ansatte. I analysen anvender jeg Goffmans (2009) perspektiver på stigma og Honneths (2007) teoretiseringer av fenomenet anerkjennelse for å få en dypere forståelse av ungdommenes fortellinger. De teoretiske perspektivene bidro på hver sin måte til å få øye på hva som er på spill i ungdommenes fortellinger om deres relasjoner til de ansatte, og hvordan risikoen for stigmatiserende prosesser med konsekvenser for ungdommenes selvforståelser kan avhjelpes ved utvikling av anerkjennende relasjoner til de ansatte. Den tredje artikkelen (Sommerfeldt, 2020) bygger på analyser av lydopptak av drøftingsmøter for ansatte ved barneverninstitusjoner. Artikkelen ser på hvordan ansatte artikulerer sosialt arbeid i sine drøftinger knyttet til arbeidet med én spesifikk ungdom. I analysene av hva som kunne virke disponerende for de ansattes refleksjoner, fant jeg at dispositivet det autonome barnet var en tverrgående logikk i de ansattes praksiser, barneverninstitusjonen som institusjon og sosialt arbeid som kunnskap. Artikkelen viser hvordan en bestemt forståelse av barnet som autonomt peker på bestemte måter å snakke om barnet og om aktuelle intervensjoner på. Barneverninstitusjoner er stadig gjenstand for kritisk søkelys i offentligheten og det er av vesentlig betydning at barn og unge som bor på barneverninstitusjon får et godt tilbud, tilpasset deres behov. Avhandlingens tre artikler viser på hver sin måte komplekse sammenhenger som kan utfordre handlingsrommet for utviklingen av relasjoner mellom ungdommer og ansatte ved barneverninstitusjonen. Avhandlingen bidrar med kunnskap om hvordan ungdommer og ansatte ved barneverninstitusjoner kan utvikle relasjoner til hverandre. Anerkjennende relasjoner, som en sentral bestanddel i det sosialfaglige arbeidet, mellom ungdom og ansatte er mulig, og finner sted, men det krever en særlig bevissthet om mekanismer som kan virke begrensende for at slike relasjoner skal kunne utvikle seg.

This dissertation is about social work in residential care in Norway, based on three substudies, with different perspectives on the space to develop relationships between the adolescents and employees. The three datasets are: qualitative interviews with adolescents, recordings of employees' discussions with each other, and institutional plans from residential care institutions of today, the 1850s and 1950s. In different ways, the analyses of the three datasets point out conditions and discourses characterising relational practices between adolescents and employees. The overall thesis question is: How is the space to develop relationships between adolescents and employees in residential care? The dissertation’s post-structuralist position implies a rejection of finding the core of a phenomenon as possible, with a shift to directing the research towards what appears to be real for involved parties. With this starting point, the dissertation explores what appears to be the space to develop relationships between adolescents and employees, by focusing on how plans, adolescents and employees communicate about relational practices and the everyday life in residential care. The three sub-studies have resulted in three articles based on their respective data sets. The first article (Sommerfeldt, 2019) is based on analyses of institutional plans from the present, seen in the light of plans from around 1850 and 1950, inspired by Foucault's genealogical analysis (Foucault, 2001; Villadsen, 2005, 2006, 2007). The article shows how subject positionings of the child as an injured, but at the same time as a child with rights, point at specific practices, and in this way create a specific space to develop relationships between adolescents and employees. The second article (Sommerfeldt, 2022) is based on qualitative interviews with adolescents living in residential care at the time of the interview. I explored the adolescents' narratives of everyday life in residential care and about their relationships with the staff. In the analysis I apply Goffman's (2009) perspectives on stigma and Honneth's (2007) theorizations of recognition for a deeper understanding of the adolescents’ narratives. The theoretical perspectives contributed to highlighting what is at stake in the adolescents’ narratives on their relationships with the employees. Furthermore, how the risk of stigmatizing processes implies consequences for the young people's self-understanding, which can be remedied by developing recognising relationships with the employees. The third article (Sommerfeldt, 2020) is based on analyses of audio recordings of employees’ discussions at child welfare institutions. The article explores how employees articulate social work in their discussions related to their work with one specific youth. The analyses explored what could be disposing the employees' reflections and showed that the dispositive «the autonomous child» was a transverse logic: in the employees' practices, the residential care as an institution and in social work as knowledge. The article shows how particular understandings of the autonomy of the child points at specific ways of talking about the child and about possible interventions. Residential care are much-debated institutions of great public interest, which emphasises the importance of offering good care to its residents. In different ways, the three articles of this dissertation show the complexity of factors in residential care, in which challenges the space to develop relationships between adolescents and employees. The dissertation contributes to knowledge on how adolescents and the employees in residential care develop relationships. Recognition, a central component and value of social work, between young people and employees is possible, and does take place, but it requires a special awareness of mechanisms that might limit the space to develop such relationships.