Labour market participation of young disabled people in Norway – A study of gendered, structural, and persistent inequality

Abstract

Disabled people’s labour market participation and disadvantages in the labour market are often associated with either impairment related productivity limitations or employer discrimination. This thesis applies structuration theory and intersectional theory to rich longitudinal register data of the full Norwegian population to explore how gender and education are related to structural employment inequalities of disabled people. The thesis asks three research questions:

1. How does gender and education predict labour market participation for disabled young people in terms of entry into the labour market, part-time versus full-time work, and work-relevance? 2. How is gender and education related to the longitudinal disability wage gap in the young working population? 3. What characterises stable employment trajectories of young disabled people in terms of education and gender?

The research questions are investigated in three empirical studies. The first is a cross-sectional analysis of how the interplay between gender and education predict entry versus no entry into the labour market, part-time versus full-time work, and work-relevance for disabled young people. The second study investigates the unexplained wage gap of disabled workers between the ages 20 and 40 over a period of 13 years (2005-2017) and compares the female disability wage gap with the male disability wage gap in the same period. The third study applies social sequence analysis to disabled people’s life course trajectories to identify stable employment trajectories and investigates how gender, education and the interplay between gender and education relate to employment stability. Population wide register data is particularly advantageous to studying employment outcomes of disabled people, an otherwise hard-to-reach group. By covering the entire population, the investigations of subgroups and interactions between categories are facilitated. Additionally, register data provide high data quality with few missing observations allowing for precise longitudinal analyses. The results of the empirical studies indicate that employment inequalities of disabled people are strongly structural and persistent. The disability penalty was found to be larger for men, than women, supporting intersectional hypotheses predicting disability to displace male privilege. At the same time, predictions of employment outcome and earnings showed that disabled women have lower occupational attainment than disabled men. This finding supports hypotheses of additive disadvantage experienced by disabled women. However, the dominating factor for their suboptimal outcomes in the labour market is attributed to gender, not disability. Findings display the educational system as having a dual role by both promoting employment and earnings for individuals, while at the same time contributing to enforcing structural inequalities on the collective level. Further research is needed to investigate how the well-documented structural employment inequality related to disability and gender can be mitigated by social policy.

Funksjonshemmedes arbeidsmarkedsdeltakelse og ulemper på arbeidsmarkedet er ofte forbundet med produktivitetsbegrensninger relatert til funksjonshemming eller med arbeidsgiverdiskriminering. Denne oppgaven anvender strukturasjonsteori og interseksjonalitetsteori på rike longitudinelle registerdata for hele den norske befolkningen for å utforske hvordan kjønn og utdanning er relatert til strukturelle sysselsettingsforskjeller for unge funksjonshemmede. Oppgaven stiller tre forskningsspørsmål:

1. Hvordan predikerer kjønn og utdanning arbeidsmarkedsdeltakelse for unge funksjonshemmede når det gjelder inntreden i arbeidsmarkedet, deltids- versus heltidsarbeid, og arbeidets relevans? 2. Hvordan henger kjønn og utdanning sammen med det longitudinelle lønnsgapet mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede i den unge yrkesaktive befolkningen? 3. Hva kjennetegner stabile sysselsettingsforløp for unge funksjonshemmede når det gjelder utdanning og kjønn?

Forskningsspørsmålene undersøkes i tre empiriske studier. Den første er en tverrsnittsanalyse av hvordan samspillet mellom kjønn og utdanning predikerer deltakelse i arbeidslivet, deltidsheltidsarbeid og arbeidsrelevans for unge funksjonshemmede. Den andre studien undersøker det uforklarte lønnsgapet for funksjonshemmede arbeidstakere mellom 20 og 40 år over en periode på 13 år (2005-2017) og sammenligner lønnsgapet for funksjonshemmede kvinner med lønnsgapet for funksjonshemmede menn. Den tredje studien bruker sekvensanalyse for å for å identifisere og predikere stabile sysselsettingsbaner for unge funksjonshemmede. Fokuset er rettet mot hvordan kjønn, utdanning og samspillet mellom kjønn og utdanning relaterer seg til sysselsettingsstabilitet. Registerdata på befolkningsnivå er spesielt fordelaktige for å studere sysselsettingsutfall for funksjonshemmede, som ellers er en vanskelig tilgjengelig gruppe. Populasjonsdata er godt egnet for undersøkelser av undergrupper i befolkningen og muliggjør interaksjonsanalyser dem imellom. I tillegg gir registerdata høy datakvalitet med få manglende observasjoner, noe som åpner for presise longitudinelle analyser. Resultatene fra de empiriske studiene indikerer at ulikheter i sysselsetting for funksjonshemmede er sterkt strukturelle og vedvarende. Ulempen forbundet med funksjonshemming ble funnet å være større for menn enn kvinner, og støtter interseksjonelle hypoteser som forventer at funksjonshemming kan fortrenge mannlige privilegier. Samtidig viste funn om sysselsettingsutfall og inntekt at funksjonshemmede kvinner har lavere yrkesoppnåelse enn funksjonshemmede menn. Dette funnet støtter hypoteser om additive ulemper knyttet til funksjonshemming og det å være kvinne. Den dominerende faktoren for funksjonshemmede kvinners ulikheter i arbeidsmarkedet kan imidlertid tilskrives kjønn, ikke funksjonshemming. Funnene viser også at utdanningssystemet har en dobbel rolle ved både å fremme sysselsetting og inntjening for enkeltpersoner, samtidig som det bidrar til å forsterke strukturelle ulikheter på samfunnsnivå. Ytterligere forskning er nødvendig for å undersøke hvordan de veldokumenterte strukturelle sysselsettingsulikhetene knyttet til funksjonshemming og kjønn kan dempes av sosialpolitikken.