Kampen om konsensus Debatten om husdyrvelferd i norske medier

Abstract

Dyrevelferd er et tema som de siste årene har fått mer og mer oppmerksomhet i mediene, og etter publiseringen av NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmelighe-ter» 19.06.2019, ble det for alvor satt på dagsorden i norske nyhetsmedier (NRK Brennpunkt, 2019). Det er anerkjent, også internasjonalt, at Norge ligger i verdenstoppen på dyrehelse, med lav bruk av antibiotika og lav forekomst av smittsomme sykdommer. Mange forbrukere har hatt et inntrykk av at Norge også er best i verden på dyrevelferd, men etter publiseringen av dokumentaren begynte dette idylliske bildet å slå sprekker … Eller gjorde det egentlig det? For å finne ut hva som kjennetegner dekningen av dyrevelferd i norske nyhetsmedier, analyserer jeg både meningsstoff og nyhetsartikler i fire utvalgte nyhetsmedier over en pe-riode på ett år. For å besvare problemstillingen har jeg kombinert kvantitative og kvalitative metoder. Den kvalitative analysen bygger på Norman Faircloughs teori/metode for kritisk diskursanalyse, og flere kjente forskeres videreføring av hans prinsipper. Analysene viser at aktører med svært forskjellig syn på dyrevelferd og husdyrproduksjon bruker diskurser som kjemper om konsensus for å fremme bestemte verdensbilder. Det er særlig to diskursive mønstre som trer frem i nyhetsmedienes representasjon av dyrevelferd. På den ene siden av debatten finner vi legitimerende diskurser som har en hegemonisk status og ofte benyttes av myndigheter, politikere og husdyrproduksjonsnæringen. Argu-mentene til aktørene kjennetegnes av en forståelse om at dyrevelferden i Norge er god nok og at kun mindre tiltak er nødvendig, og et ønske om å beskytte husdyrproduksjonsnæ-ringen og dagens system for husdyrproduksjon. Til tross for dette, viser de kvantitative un-dersøkelsene av narrativer og løsningsforslag at myndighetenes og næringslivets forståelse av dyrevelferd utfordres av kritiske motstemmer. På den andre siden i debatten finner vi de kritiske diskursene, som kjennetegnes av et grunnsyn om at dyrevelferden ikke er god nok i norsk husdyrproduksjon, og at det vil kreves store omstillinger av systemet. Kilder med tilknytning til myndigheter og forvaltning, hus-dyrprodusenter og næringsliv slipper oftest til som kilder i saker som handler om dyrevel-ferd og husdyrproduksjon, mens vanlige mennesker knapt slipper til i det hele tatt.