| dc.description.abstract | Tema for denne studien er familiens erfaring med terapeutiske brev. Formålet med studien er å få kunnskap om hvordan barn og familier erfarer det å bruke terapeutiske brev i familieterapi og om det kan stimulere til å få frem samtaler og historier som har blitt glemt. Barnet eller ungdommens involvering i terapien og det å fortykke identitetshistoriene blir sentrale temaer i oppgaven.
Studien tar utgangspunkt i en kvalitativ undersøkelse, hvor semi-strukturerte intervjuer ble benyttet som datainnsamlingsmetode. Datamaterialet som blir brukt stammer fra samtaler med tre familiers, hvor en av ungdommene i familien har fått tettere oppfølging i sammenheng med skoleproblematikk. I innsamlingen har jeg brukt en fenomenologisk og hermeneutisk tankegang for å forsøke å komme tettest på hva hver enkelt har erfart i situasjonen. Systemisk teori, narrativ terapi, terapeutiske brev, og debatten om hva som virker i terapi er noe av det som blir brukt som ressurser i oppgaven. I analysedelen presenterer jeg erfaringen familien og ungdommen hadde med å motta brev i familiesamtalen.
Funnene i studien tyder på at terapeutiske brev kan være et godt verktøy i familiesamtaler, både for å involvere barn og ungdom, og for å fortykke identitetshistorien til barnet eller ungdommen. | en_US |
