Barnevernsarbeid med etniske minoritetsfamilier. ''Hvordan arbeider barnevernsansatte med etniske minoritetsfamilier som utøver fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen?''.

Abstract

Denne masteroppgaven handler om barnevernsarbeid med minoritetsfamilier som utøver fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen. Oppgavens problemstilling er følgende; ‘’Hvordan arbeider barnevernsarbeidere med etniske minoritetsfamilier som utøver fysisk avstraffelse i barneoppdragelse?’’. Metoden som er brukt i oppgaven er en kvalitativ metode, basert på et kvalitativt intervju med ansatte i den kommunale barneverntjenesten. Gjennom denne oppgaven har jeg forsøkt å undersøke hva som tas i betraktning i møte med etniske minoritetsfamilier, hvilke tilnærminger barnevernsarbeidere anvender og hvilke tiltak som tilbys foreldrene. Denne problemstillingen belyser et tema som jeg har interesse for og som jeg mener er av viktighet å få belyst.

I oppgaven har jeg brukt teorier og forskning som jeg anser som relevant slik at sentrale begreper og temaer presenteres for oppgavens omfang. Mine hovedfunn tilsier at i arbeid med etniske minoritetsfamilier som utøver fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen vektlegger barnevernsarbeiderne at en skal møte familiene med en holdning av nysgjerrighet, åpenhet og forståelse, i tillegg skal man være undrende overfor familiens kulturelle forskjeller. Det kommer frem ulike perspektiver for kultur som kan komme godt med når en arbeider med etniske minoritetsgrupper som kan bidra til å få en bedre forståelse når en jobber med familiene. Det legges også vekt på at en skal være oppmerksom på å ikke legge for stor vekt på de kulturelle forskjellene som oppstår i dette møte. Årsaken til dette kan være at oppstår dårlig utfall når en gjennomfører vurderinger av ulike saker. Når dette skjer blir det stilt spørsmål om hvorvidt barnevernet egentlig ivaretar og anerkjenner behovene til etniske minoritetsbarn da det aksepteres visse situasjoner som ellers ikke ville ha blitt akseptert dersom dette gjaldt et etnisk norsk barn (Fylkenes, Iversen, Bjørknes & Nygren, 2015). Ut ifra samtalene med informantene kan det være nødvendig å være bevisst på når kultur skal settes i fokus og når det ikke skal det, fordi ved å gjøre seg kjent med når en overvurderer og undervurderer kultur kan en lett finne ut om noe er kultur betinget eller om det kan være andre årsaker til foreldrenes valg av oppdragelsespraksis. Berg og Ask (gjengitt av Fylkesnes & Netland, 2012) peker på når forskerne skriver at sentraler forhold med familiens blir ignorert når en ignorerer kulturspørsmålet. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til da det kan spille en rolle i valg av tiltak som settes inn i familien. I tillegg til dette var språk også noe som var av betydning for hvordan samarbeidet utviklet seg. Som kjent sitter mange etniske minoritetsfamilier med stor frykt for og mistillit til barnevernet (Fylkesnes et al., 2015) og ut ifra mine funn var informantene bevisst om dette. Det ble tatt i bruk tolking der det var nødvendig og tilstrekkelig og dersom dette ikke fungerte, ble kulturtolker satt inn. Gjennom samtalene med informantene kom det frem at ulike foreldreveiledningsprogrammer blir benyttet for å styrke foreldrenes omsorgskompetanse.

This master's thesis is about the Norwegian child welfare services work with minority families who practice physical punishment when raising their children. The thesis question is as follows: "How does the Norwegian child welfare services employees work with ethnic minority families who practice physical punishment in child-rearing?". The method used in this thesis is based on qualitative interviews with employees in the municipal child welfare service. Through this thesis, I have tried to investigate what these employees consider as relevant when dealing with these families, what approaches they employee as well as what interventions are offered. This is a subject area that I find very interesting and consider very important to be shed light on.

In this thesis, I have used theories and research materials that I consider relevant to the central concepts and themes presented within the scope of the thesis. The main findings indicate that in working with ethnic minority families who practice physical punishment in child-rearing, the child welfare employees who were my informants emphasized that these families should be met with an attitude of curiosity, openness and understanding. One should also be curious about the individual family's cultural differences with the majority ethnic group. The accrued qualitative data also shows that there are different perspectives on culture that can contribute to a better understanding when working with these ethnic minority groups. It is also emphasized that case workers should be conscious of not placing undue emphasis on the cultural differences that can arise in these meetings, as this can often lead to negative outcomes. In assessment cases, for example, one can run the risk of ignoring concerns about parents caring abilities. When this happens, questions can be raised as to whether the child protection service actually recognizes and looks after the needs of ethnic minority children, when it apparently accepts certain situations that would otherwise not have been accepted if an ethnic Norwegian child was placed in similar circumstances. (Fylkenes, Iversen, Bjørknes & Nygren, 2015). Based on conversations with these informants, it may be necessary to be conscious of when culture should be in focus and when not. This is especially important in order not to overestimate or underestimate its influence on situations. This makes it easier to better able assess whether a situation is culturally conditioned or if there may be other reasons for the parents' choice of parenting practices. This is particularly important when considering intervention measures for the specific family. In addition to these, language was also something that was important in determining how the collaboration between the child welfare service and the families developed. As is widely known, many ethnic minority families have a great fear and mistrust of the Norwegian child welfare services (Fylkesnes et al., 2015). Based on the findings of this thesis, the informants were aware of this and did what they could to ensure that their obligation to provide required information was met. Interpreters were used where it was necessary and sufficient. However, interpreters who had a good grasp of the relevant culture were engaged when ordinary translation was not enough. The interviews with the informants, showed also that various parental guidance programs are used to strengthen the parents' care skills.