Paid and unpaid work in the second half of life

Abstract

This thesis investigates paid and unpaid work in the second half of life. Unpaid work is regarded as formal volunteering or informal help and caregiving for family and the social network. Participation in paid and unpaid work are studied in relation to two events that can occur in this phase of life. The first is the transition to having parents who may need help or care and the adoption, or intensification, of a potential caregiver role. The second event is the transition from paid work to retirement. Central questions concern the extent to which there exists a competing or complementary association between paid and unpaid work, as well as whether engagement in unpaid work can be explained by previous engagement and motivations in unpaid work. The overall research question is: How is participation in unpaid work motivated, and related to paid work in the second half of life? The first paper indicates a competing relationship between paid and unpaid work (both volunteering and informal help and caregiving). By studying people in an age group (62–75 years) who have the opportunity to retire, I find that both work exit and part-time work are associated with a higher probability of doing unpaid work compared with remaining in fulltime work. However, previous engagement in unpaid activities matters considerably, regardless of paid work status, showing that the concept of continuity is the most important predictor of unpaid work engagement in later life. In the second paper, I examine the extent to which the motivation for informal help and care for parents can be found earlier in the life course. I find no association between either previously expressed norms of filial responsibility or the concurrent employment status, but the quality of the relationship between adult children and their parents matters for the care they provide 10 years later. Finally, in the third paper, I study how caregiving for parents in the last period of their lives is related to the adult children’s employment and earnings in the same period. I find no association with employment but a decline in earnings among caregivers compared with non-caregivers, before and after the death of the parent. For caregiving daughters, this decline starts before the year of death, while earnings of both caregiving sons and daughters decline after the parent’s death. The results indicate a competing relationship between paid and unpaid work in the second half of life, but the manner in which this association emerges depends on the life transition being studied. Unpaid work is related to work exit for those with the opportunity to consider retiring. In the last period of a parent’s life, care provision for parents is found to be negatively related to earnings but not to the probability of being employed. The results also show that participation in unpaid work is embedded in patterns created earlier in life, and not necessarily first initiated after retirement. Previous perceived quality of the relationship with the parent was associated with provision of help and care from daughters, not sons, but the agreement with filial responsibility norms was not associated with informal care. This thesis does not employ causal designs according to counterfactual tradition, and it cannot draw conclusions about the causal direction of these relationships based on its studies alone. However, the thesis describes and offers new knowledge and interpretations of the associations between paid and unpaid work status found in previous research. Participation in paid and unpaid work is studied using the Norwegian Life Course, Ageing and Generation Study (NorLAG) which consists of longitudinal survey data linked to data from public registers. By using the linked and longitudinal data of the NorLAG study, the thesis shows that both earlier participation and relational patterns should be taken into consideration to understand the association between paid and unpaid work in the second half of life.

Temaet for denne avhandlingen er betalt og ubetalt arbeid i andre halvdel av livet. Med ubetalt arbeid menes både deltakelse i frivillighet og uformell omsorg til familie og det øvrige sosiale nettverket I avhandlingens studier undersøkes betalt og ubetalt arbeid med utgangspunkt i to vanlige overganger i andre halvdel av livet: Den ene er foreldre som får behov for hjelp eller pleie, noe som for voksne barn kan innebære overgang til en omsorgsrolle. Den andre er overgangen fra betalt arbeid til pensjonering. Sentrale spørsmål er hvorvidt ubetalt og betalt arbeid står i et konkurrerende forhold, eller lar seg kombinere. Et annet spørsmål er hvorvidt tidligere engasjement og motivasjon har betydning for ubetalt arbeid, eller om engasjement i ubetalt arbeid endres i takt med endringer i yrkesdeltakelse slik som yrkesavgang. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan er ubetalt arbeid motivert og relatert til betalt arbeid i andre halvdel av livet? I den første artikkelen undersøkes det om det er et konkurrerende eller komplementerende forhold mellom betalt og ubetalt arbeid blant respondenter i alderen 62–75 år –en gruppe som har mulighet til å gå av med pensjon. Jeg finner at både det å slutte å jobbe og å jobbe deltid øker sannsynligheten for å gjøre ubetalt arbeid, sammenliknet med å fortsatt stå i fulltidsjobb i denne aldersgruppen. Samtidig viser studien at de som var engasjert i samme type ubetalt arbeid ti år tidligere er langt mer tilbøyelig til også å være det ti år senere. I den andre artikkelen undersøker jeg hvorvidt uformell omsorg til foreldre kan forklares med utgangspunkt i motivasjoner og oppfatninger respondentene hadde ti år tidligere. Jeg finner at generelle oppfatninger om voksne barns omsorgsansvar for foreldre ikke har noen sammenheng med om de gir omsorg ti år senere. Kvaliteten i relasjonen til foreldrene ti år tidligere har derimot betydning for om døtre gir hjelp og omsorg til foreldrene. Til sist, i den tredje artikkelen, undersøker jeg hvorvidt omsorg gitt til foreldre i de siste leveårene har sammenheng med endringer i yrkesaktivitet og inntekt for de voksne barna i perioden før og etter foreldres død. Jeg finner ingen sammenheng med endringer i sysselsetting som kan knyttes til om de voksne barna gav omsorg til foreldrene eller ikke. Samtidig viser studien at voksne barn som gir omsorg til foreldre i livets siste fase har en mer negativ inntektsutvikling sammenliknet med de som ikke gjør det. For omsorgsgivende døtre starter den negative utviklingen allerede før foreldrenes død, mens både sønner og døtre som har gitt omsorg til foreldre har en mer negativ utvikling i inntekt enn de som ikke gjorde det, i årene etter foreldrenes død. Samlet sett viser resultatene at det er en viss konkurranse mellom betalt og ubetalt arbeid i andre halvdel av livet. Måten dette utspiller seg på er derimot ikke helt lik i ulike livsfaser og overganger. Sannsynligheten for å gjøre ubetalt arbeid, bredt forstått, er høyere for de som har sluttet å jobbe enn de som fortsatt jobber fulltid i en alder hvor pensjonering er et alternativ. Jeg finner derimot ikke en sammenheng mellom å gi foreldreomsorg og å slutte å jobbe blant personer i yrkesaktiv alder, men de som gir foreldreomsorg har imidlertid en dårligere inntektsutvikling i perioden rundt foreldres død enn de som ikke gir slik omsorg. Resultatene viser også at ubetalt arbeid i eldre år kan være avhengig av erfaringen med deltakelse i slikt arbeid fra tidligere, og at de som ikke har erfaring med ubetalt arbeid tidligere ikke nødvendigvis begynner med det som følge av endringer i yrkesdeltakelsen. Når det gjelder foreldreomsorg har relasjonskvalitet over tid en større betydning for hvem som blir omsorgsgivere enn generelle oppfatninger om voksne barns omsorgsansvar. Avhandlingen består av deskriptive studier og konkluderer derfor ikke med kausale sammenhenger. Den bidrar med beskrivelser av sammenhengen mellom betalt og ubetalt arbeid over tid som både bekrefter og gir ny forståelse av funn fra tidligere forskning. Studiene i avhandlingen bruker data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) som består av longitudinelle intervjudata koblet til registerdata. Dette datamaterialet gir mulighet til å studere både sammenhengen mellom betalt og ubetalt arbeid, og betydningen av egne oppfatninger og familierelasjoner over tid. Funnene viser at både tidligere deltakelse og relasjonelle perspektiver bør tas i betraktning for å forstå sammenhengen mellom betalt og ubetalt arbeid i andre halvdel av livet.