| dc.description.abstract | Målet for avhandlingen er å finne ut mer om hva lyd er, hvordan den kan lages, hva den kan bety og hvordan lyd kan benyttes didaktisk i Kunst og håndverk. Gjennom dette utforskes det om arbeid med lyd og lydkunst kan være en del av faget Kunst og håndverk.
Teori om akustikk, hørsel (Kraus, 2021), sanselighet (Ingold 2011a, 2011b; Dewey, 1987, 2013), fenomenologi (Alvesson & Skjöldberg, 2009; Heidegger, 1977, 2000, 2007) og lydkunst (Cox, 2007; Licht, 2010; LaBelle 2010, 2012) legger grunnlaget for presentasjonen av 4 kvalitative intervjuer (Kvale & Brinkmann, 2015) med lydkunstnere som utgjør det empiriske forskningsmaterialet.
I intervjuene gjøres forsøk på å komme fram til utøvernes oppfatninger rundt hva som kjennetegner arbeid med lyd og hvilken rolle lyd spiller i deres kunstpraksis. I samtalene konstrueres materialet som legges til grunn for en stegvis deduktiv induksjonsanalyse (Tjora, 2019), videre drøfting og generalisering av funn.
Drøftingen ser på lyd fra flere vinkler: naturvitenskapelig, teknologisk, som kunst og som del av læring. Avhandlingen avsluttes med forslag til hvordan arbeid med klingende materialer og lyd kan bidra til kunst- og håndverksundervisningen i grunnskolen.
Oppgaven forankres til fagfeltet gjennom å vise til hvordan lydkunst er en del av kunsthistorien og kunstinstitusjonene, teori om sanselighet, estetiske erfaringer og estetiske læringsprosesser.
Gjennom analysen av forskningsmaterialet kommer det frem at lyd har egenskaper som gjør at å bruke lyd som sensorisk og kunstnerisk materiale kan bidra med flere innfallsvinkler til flere faglige og tverrfaglige tema, og at lyd og lytting kan bidra i estetiske læringsprosesser.
Den praktiske delen av avhandlingen går ut på bygging av fysiske, klingende objekter og går inn på enkel elektronikk. I denne prosessen benyttes begrepet fikling (Resnick & Rosenbaum, 2013; Martinez & Stager, 2019). | en_US |
