Filmgrep for lærerproduserte videoer i praktisk-estetiske fag

Abstract

Formålet med denne studien er å finne ut av hvilke filmatiske grep som elever ved videregående skole opplever som lærerike i en lærerprodusert video.

Denne studien kan sees på som et bidrag til diskusjonen for bruk av lærerproduserte videoer i den videregående skolen, og hvilke aspekter av en slik produksjon som kan være med på å øke læringseffekten. Studien ser på et praktisk-estetisk fag som utgangspunkt for forskningen, og resultatene danner et grunnlag for å si noe om anbefalt praksis i videoproduksjon for lærere innen dette fagfeltet.

Datainnsamlingen tar utgangspunkt i tre egenproduserte læringsvideoer og baserer seg på innsamling av videoavspillingsdata og påfølgende semi-strukturerte spørreundersøkelser. Spørreundersøkelsene danner hovedgrunnlaget for forskningsresultatet som kvalitativ data. Disse respondentene har svart på spørsmål rundt egen læringsopplevelse, i tillegg til å gå i dybden på enkelte undertemaer som fortellertekniske grep i læringsvideoen. Svarene fra undersøkelsene tolkes og presenteres i lys av tidligere internasjonal forskning innen læringsvideo-feltet. Svarene sees også i sammenheng med avspillingsdata fra videoene og respondentenes avspillingsmønster. Empirien forstås gjennom en kombinasjon av filmfaglig og pedagogisk teori, kombinert med videoproduksjonene som utgjør det praktisk-estetiske arbeidet.

Studien fant at læringsvideoen med færrest filmgrep og lineær form skapte minst faglig engasjement hos elevene. Denne videoen hadde færrest elever som fullførte hele videoforløpet, men det var også disse elevene som interagerte mest med videoens interaktive muligheter. Videoen med flest filmgrep hadde både mest engasjerte og mest positive respondenter i relasjon til læringsvideoen. Likevel var det flere som opplevde denne videoen som vanskelig å følge på grunn av for stor kognitiv belastning på for kort tid. Undersøkelsen viste også at elevene følte en sterkere relasjon til læreren relatert til hvor ofte de så han i videoen. I tillegg fant oppgaven en sterk sammenheng mellom teknisk filmfaglig kvalitet og elevenes opplevelse av læring. I sekvensene med lav produksjonskvalitet opplevde elevene at dette reduserte læringsutbyttet og økte elevenes kognitive belastning. Oppgaven fant også syv filmgrep som bidro til elevenes opplevelse av læring i læringsvideoene, blant annet kameraformidling, anslag og «show & tell»-struktur.