"Jeg har kun lyst til å ha det hyggelig med familien min" En vurdering av samvær etter omsorgsovertakelse

Abstract

Denne masteroppgaven handler om omsorgssviktede barn mellom 12-18 år og foreldres erfaringer med samvær etter omsorgsovertakelse hjemlet i barnevernloven § 4-12. Studien kartlegger barn og biologiske foreldres oppfattelse (1) samværshyppighet, (2) opplevelsen av samvær og (3) retten til medvirkning. Avslutningsvis redegjøres det for hvilket ønske barn og foreldre har om gjenforening.

Studien er en del av et større forskningsprosjekt kalt «Samvær etter omsorgsovertakelse» ved fakultet for Samfunnsvitenskap ved Storbyuniversitet i Oslo. Masteroppgaven er en kvantitativ studie som undersøker et utvalg av barn (n=17) og foreldre (n=20) der alle har samvær etter omsorgsovertakelse. Alle dataene ble innhentet av meg og forsker i tidsperioden våren -2021 til høsten -2021. Datamaterialet er analysert i dataprogrammet SPSS, versjon 27 i Tjenester for Sensitive Data (TSD).

Resultatene av analysene viser at barn har samvær med begge foreldrene, men at barna har mest samvær med mor. Det viser også at noen barn ikke har samvær med far i det hele tatt. Den største andelen barn har ingen fast samværsavtale, men kan selv velge hvor ofte de vil møte foreldrene. Når det gjelder foreldrene har den største andelen samvær 5-8 ganger i året. En stor andel av barna mener de har passe mengde samvær med sine foreldre til forskjell fra foreldrene der flertallet mener de har for lite samvær. Samvær er stort sett en positiv opplevelse for både barn og foreldre etterfulgt av en liten andel fra begge grupper som opplever samvær som vanskelig. I tillegg opplever en stor andel av barn og foreldre at de har fått medvirke lite i utformingen av egen samværsplan. Videre ønsker de fleste barna å bli boende der de er og ikke flytte hjem igjen til foreldrene. Dette i motsetning til de fleste foreldrene som ønsker at deres barn skal flytte hjem igjen.