Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFigenschou, Tina
dc.contributor.authorBenjaminsen, Håkon
dc.date.accessioned2022-10-24T12:17:31Z
dc.date.available2022-10-24T12:17:31Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3027949
dc.description.abstractDenne oppgaven undersøker hvordan personer utsatt for seksuelle overgrep opplever deres møter med media. Den gjør dette ved tematisk analyse av kvalitativ data fra 13 semi-strukturerte dybdeintervjuer med overgrepsutsatte personer som har delt sine erfaringer i mediene. Oppgaven forsøker å besvare problemstillingen: Hvordan opplever overgrepsutsatte å dele egne erfaringer i mediene? Ettersom det finnes lite tidligere forskning på denne kildegruppen innen journalistikkforskningen, har det i analysen blitt anvendt forskning på andre traumeutsatte kildegrupper, blant annet pårørende etter selvmord og overlevende etter ulykker og terror. Konsepter og begreper fra etikken og sosiologien blir brukt, i tillegg til konsepter fra journalistikken. Gjennom dette vil oppgaven forsøke å forstå en kildegruppe som sjelden har blitt omtalt i forskningen og i offentligheten. Oppgaven viser at overgrepsutsatte personers opplevelse av et mediemøte påvirkes av en rekke faktorer. Disse inkluderer kildens tidligere medieerfaring, kildens motivasjon for å gå ut i media og journalistens kompetanse i å møte sårbare kilder. De fleste informantene i denne studien opplevde i stor grad møtet med journalisten som person som positivt. Den journalistiske arbeidsprosessen, inkludert intervjuet og produksjonen av mediesaken, ble opplevd mer varierende. Mange opplevde det å gå ut i media som utmattende, skamfullt og usikkert. Likevel opplevde flere også følelser av mestring og personlig heling ved å dele historien sin. Resultatene fra analysen viser at det positive ved en medieeksponering ofte veide opp for det negative hos informantene. Informantenes senvirkninger etter traumet kunne imidlertid føre til at de tiet om det de opplevde som utfordrende. Maktforskjellen mellom kilde og journalist forverret dette. Mange informanter opplevde det vanskelig å sette grenser for seg selv. Når de satte grenser fryktet de ofte negative reaksjoner fra journalistene. En slik frykt for sanksjoner fra journalisten, kombinert med et sterkt ønske om at mediesaken skulle offentliggjøres, kan utfordre kildens frie samtykke til medieprosessen. For å motvirke dette, er det nødvendig med økt bevissthet og kunnskap om sårbare kilder hos journalister og redaksjoner.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectSeksuelle overgrepen_US
dc.subjectSårbare kilderen_US
dc.subjectJournalistikken_US
dc.subjectMediaen_US
dc.subjectTraumeren_US
dc.titleUt av tausheten: En kvalitativ studie av overgrepsutsatte personers opplevelse av å gå ut i media.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel