| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg seks foresattes opplevelse av å være innskrevet med sitt innlagte barn i psykiatrisk døgnavdeling. Målet for oppgaven er å få fram foresattes perspektiver, og få et innblikk i hva de har behov for i form av informasjon, oppfølging, veiledning og råd. Problemstillingen er: ”Hvilke behov har foresatte som er innskrevet med sitt innlagte barn i BUP døgnavdeling?”.
Forskningsprosjektet er gjennomført ved en akuttpsykiatrisk døgnavdeling for barn og unge opp til 18 år. Dette er et tilbud til barn og unge med akutte psykiske lidelser, der det ses som nødvendig med innleggelse, for å gi behandling.
Oppgaven baserer seg på kvalitativ forskningsmetode med bruk av en semi-strukturert intervjuguide. Mine funn sier at foresatte har behov for informasjon om diagnosen til sitt barn, behandling, informasjon om døgnavdelingen og informasjon om deres rolle i behandlingen. I tillegg har de noe ulikt behov for individuell oppfølging. Inngående informasjon om deres barns sykdom, diagnose og behandling, var viktig for å vite noe om hvordan hjelpe barnet sitt, og hvordan optimalisere behandlingen. Denne form for informasjon ga også en forutsigbarhet for hva de kunne vente seg fra sitt barn, og hvordan de selv kunne hjelpe i møte med barnets sykdomsbilde både under og etter innleggelse. Informasjon om døgnavdelingen og foresattes rolle under innleggelsen, viste seg også å være viktig for foresatte, da det gir en klar ramme og struktur på innleggelsen, noe som videre kan oppleves trygt. Det var ulikt hvor stort behovet var for foresatte for individuell oppfølging fra døgnavdeling. Det viste seg at de som opplevde å ha et godt støttenettverk rundt seg i form av familie og venner, hadde mindre behov for individuell oppfølging enn de som hadde mindre støttenettverk. I tillegg så flere foresatte det som nyttig å ha samtaler med andre foresatte på avdelingen. Da gjennom organiserte samtaler, eller hverdagslige samtaler i fellesarealet. Slike samtaler kunne medføre en fellesskapsfølelse i den grad at de ikke følte seg alene i å være i en vanskelig situasjon. | en_US |
