Tilpasningens dilemma: en diskursanalyse av familieterapiens posisjon i BUP.

Abstract

Oppgaven er en kvalitativ studie av hvordan behandlere i BUP opplever rammene og mulighetene for å jobbe familierettet og familieterapeteutisk. Ni ansatte er dybdeintervjuet og funnene er analysert gjennom en diskursteoretisk tilnærming. Felles for alle informantene er at de ser på familieterapi som viktig i BUP, men at det i for liten grad er systematisert og forankret i behandlingssystemet. Flere viser til at høye produksjonskrav, pasientomsetning og streng økonomistyring gjør at familieterapi ofte må vike pga. at tilnærmingen er ressurskrevende. Måten informantene uttaler seg om utfordringene gir et innblikk i den ambivalente relasjonen mellom terapeut og ulike diskurser i feltet.

New Public Management-modellen og det medisinske idealet om evidensbasert behandling identifiseres som kilder til to dominerende diskurser i BUP. Disse diskursene tar opp i seg, gjennom tekst og tale, sentrale ideer og mål for BUPs virksomhet. De påvirker terapeutene både i den daglige kliniske praksis og i intervjuene til grunn for denne studien. På den ene siden uttrykkes stor grad av lojalitet og oppslutning om gjeldende drifts- og behandlingsmodell, på den andre siden uttrykkes det ønsker om mer systemisk tenkning og mer kvalitative mål på effekt av behandling i BUP. Måten slike kompromisser formuleres av informantene på, kan bidra inn i diskusjonen om hvordan familieterapiens posisjon i BUP bør utvikles videre.