Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTøge, Anne Grete
dc.contributor.advisorPedersen, Eirin
dc.contributor.authorAlsaker, Frigg Finnsdatter
dc.contributor.authorKili, Silje Helgesen
dc.date.accessioned2022-10-06T07:56:57Z
dc.date.available2022-10-06T07:56:57Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3024185
dc.description.abstractFormål: Formålet med masterstudien er å si noe om hva hjemmebesøk innebærer i familiebehandling. I litteraturstudien ønsker vi å gi en oversikt over de ulike hjemmebesøksmodellene som finnes, og elementene disse inneholder. I den kvalitative studien går vi nærmere inn på hva hjemmebesøk innebærer, og hvordan det oppleves av hjelpere selv. Teoretisk forankring: Hjemmebesøk har de siste tiårene blitt en mer brukt og anerkjent arbeidsmåte i arbeidet med sårbare familier. Det er likevel lite kunnskap om hva hjemmebesøkene innebærer. Metode: Masterstudien består av én litteraturstudie og én kvalitativ studie. I artikkel 1 har vi gjennomgått 27 artikler som omhandler elleve strukturerte hjemmebesøksmodeller. I artikkel 2 har vi gjort kvalitative intervju med hjelpere ni fra fire tiltak. Resultater: I litteraturstudien fant vi ut at hjemmebesøk kjennetegnes av, og inneholder arbeid med: 1) Utføres av både ufaglærte og utdannede mennesker, som oftest med opplæring og veiledning i spesifikke tiltaks- eller praksiselementer. 2) Rammer som tilrettelegger for at hyppighet, varighet på besøk og behandling, kan tilpasses familiens behov. Bruk av standardiserte verktøy. 3) Samarbeid med familien. 4) Psykisk helse- og rusproblematikk. Terapi i hjemmet nevnes i tre modeller. 5) Styrking av foreldreferdigheter eller foreldre-barn-interaksjon. 6) Voldsproblematikk. 7) Forhold i familiens omgivelser. I den kvalitative studien finner vi at hjemmebesøk foregår innenfor ulike rammebetingelser, og at hjelpere opplever både fordeler og utfordringer. Fordelene er: 1) Hjelpen blir mer tilgjengelig, og flere fullfører behandling. 2) Lettere tilgang på informasjon om familien. 3) Familien får hjelp- og får øvd seg i sine naturlige omgivelser. 4) Jevnbyrdighet mellom hjelper og familie. 5) Familiens trygghet. Utfordringene er: 1) Strukturering under og rundt hjemmebesøket. 2) Det kan oppleves påtrengende og avslørende for familien. 3) Hjelpere fra barnevernet kan skape skepsis hos familiene. 4) Uklart skille mellom veiledning og terapi. Konklusjon: Hjemmebesøk er en hensiktsmessig arbeidsmåte med i familiebehandling. Spesielt når tiltakene legger til rette for at hjelperne kan være fleksible, forutsigbare og tilgjengelige for familiene. Dette gir hjelperne en unik mulighet til å skape en trygg relasjon til familien og komme i posisjon til å hjelpe. Det er likevel et behov for en tydeliggjøring av hva de ulike hjemmebesøksmodellene innebærer.en_US
dc.description.abstractPurpose: The purpose of this master’s study is to comment on what home visits consists of in family therapy. In the literature study, the goal is to give an overview of the various home visit models that exist, and the different elements they hold. In the qualitative study, we take a closer look at what home visiting entails, and how it is experienced by the practitioners themselves. Theoretical framework: In recent years, home visits have become a more used and recognized way of working with vulnerable families. However, there’s still minimal knowledge about what home visits entail. Method: The master's study consists of one literature review and one qualitative study. In the literature study, we have reviewed 27 articles that deal with eleven different structured home visit models. In the qualitative study, we have executed qualitative interviews with nine helpers from four initiatives. Results: The literature review finds that home visits are characterized as - and contain work with: 1) Is performed by both paraprofessionals and professionals with relevant education, often with training and guidance in the specific action or practice elements. 2) A framework that facilitates the frequency, duration of visits and treatment, can be adapted to the family’s needs. The use of standardized tools. 3) Cooperation with the family. 4) Mental health and substance abuse problems. Home therapy is mentioned in three models. 5) Strengthening of parenting skills or parent-child interaction. 6) Domestic violence issues. 7) Conditions within the family environment. The qualitative study finds that home visits take place within different frameworks and conditions, and that helpers experience both benefits and challenges. The benefits are: 1) The help becomes more accessible, and more families complete the treatment. 2) Information about the family is more accessible. 3) The family receives help and practice within their natural environment. 4) Parity between helper and family. 5) Security for the families. The challenges they experience is: 1) Structure before, during and after the home visits. 2) The experience can feel intrusive and revealing to the family. 3) The helpers from the child protective service can create skepticism among the families. 4) Unclear distinction between guidance and therapy. Conclusion: Home visits can be a beneficial way of providing services to vulnerable families. Especially when the initiatives facilitate the helpers' ability to be flexible, predictable, and available to the families, and thus giving the helpers an unique opportunity to create a safe relation to the family, to be in a position to help. However, there is a need for a clarification of what home visits in family treatment entails.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectHjemmebesøken_US
dc.subjectFamilieterapien_US
dc.subjectFamiliebehandlingen_US
dc.subjectRisikofamilieren_US
dc.titleHjemmebesøk i familiebehandling - Litteraturstudie og kvalitativ studie av hva hjemmebesøk innebærer i familiebehandling.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel