Usikret gjeld i koronaens tid; betydningen av et negativt inntektssjokk for norske husholdningers opptak av usikret gjeld

Abstract

Masteroppgaven undersøker betydningen av et negativt inntektssjokk for husholdningers opptak av usikret gjeld. Det negative inntektssjokket vi tar utgangspunkt i inntraff norsk økonomi som følge av koronapandemiens frembrudd. Analysen er basert på registerdata for den norske befolkning, og er utført i SSBs analyseverktøy, Microdata. Vi finner at det negative inntektssjokket mange husholdninger ble rammet av, som følge av midlertidig arbeidsledighet, i liten grad har påvirket opptak av usikret gjeld for befolkningen sett under ett. Imidlertid finner vi at husholdninger med lite disponible midler hadde høyere sannsynlighet for å øke sin usikrede gjeld, dersom de ble utsatt for et negativt inntektssjokk, sammenlignet med andre husholdninger som også ble utsatt for et negativt inntektssjokk. Videre diskuterer vi om funnene kan peke i retning av at koronapandemien har ført til økte økonomiske ulikheter i samfunnet. Denne tanken har sitt utspring i SIFO-rapporten “Trygg eller utsatt? Husholdenes økonomiske situasjon etter 16 måneder med koronakrise”, der hovedkonklusjonen er at pandemien har forsterket ulikheten. Vi undersøker om usikret gjeld kan være en bidragsytende faktor. Resultatene fra analysen gir ikke grunnlag for å si noe om omfang eller varighet av økonomiske ulikheter, men vi likevel diskuterer aspekter som kan ha vært bidragsytende til å forsterke allerede eksisterende økonomiske ulikheter i samfunnet.

This master’s thesis examines the impact of a negative income shock on households’ incurrence of unsecured debt. In particular, we look at the negative income shock that hit the Norwegian economy due to the Covid-19 pandemic. The analysis is based on registry data for Norwegian population, and is conducted using SSB’s analysis service, Microdata. When looking at the population as a whole, we find that the negative income shock that affected many households due to temporary unemployment, had little effect on the incurrence of unsecured debt. However, we find that low-asset households were more likely to increase their unsecured debt if exposed to a negative income shock, than other households exposed to a negative income shock. We further discuss whether the findings can be of significance for economic inequality. The idea stems from a report from SIFO: ““Trygg eller utsatt? Husholdenes økonomiske situasjon etter 16 måneder med koronakrise”, where the main conclusion is that the pandemic has increased inequality. The results of our analysis do not provide sufficient evidence for concluding on the extent or duration of economic inequality but we discuss different aspects that might have contributed to enhancing already existing economic inequalities.