| dc.description.abstract | Økende urbanisering fører til mer kompakte, arealeffektive og tettere bygg. Leilighetene har gjerne åpne løsninger, noe som byr på utfordringer til ventilasjonsløsninger. Dette fører til vanskeligheter med å finne ventilasjonsløsninger. Matos er en av de største kildene til innendørs luftforurensninger, spesielt partikler opp til 2,5 µm (PM2,5), som kan føre til helseeffekter. Bruk av kjøkkenventilatorer reduserer matos og dermed reduseres eksponeringen. Det finnes stadig nye løsninger for kjøkkenventilatorer, som kan føre til at man må vurdere å gjøre endringer i forbindelse med krav og anbefalinger til luftmengde. Oppgaven omhandler hvordan benkeventilatoren måler seg opp mot en tradisjonell kjøkkenhette. Ulike eksperimenter ble utført for lav, medium, høy og veldig høy luftmengde hvor luftmengdene ble valgt basert på krav og anbefalinger i Norge og andre land.
Sammenligningen av benkeventilatoren og kjøkkenhetten viser at ved uttrekking oppnår benkeventilatoren bedre resultater for osoppfangingsevne ved luftmengder over 108 m3/h, under gitte forutsetninger. For benkeventilatoren er trolig den optimale luftmengden, basert på osoppfangingsevne, 250 m3/h for best mulig osoppfanging i forhold til energibruk. Kjøkkenhetten presterte dårligere enn benkeventilatoren ved samtlige luftmengder og har dermed trolig et behov for høyere luftmengde for å oppnå tilstrekkelig osoppfang. Høyden på stekepannene viste seg å være en faktor som har stor innvirkning på osoppfangingen for benkeventilatoren, da en høyere stekepanne reduserer osoppfangingsevnen, spesielt ved lav luftmengde. Denne effekten var avtagende med økende luftmengde. Resultatene for eksperimentene med resirkulering viste seg å ha stor usikkerhet og det kan stilles spørsmål om brukt beregningsmetoden for osoppfangingsevne er egnet for testing av resirkulerende kjøkkenventilatorer. Resultatene fra lydmålinger indikerer at benkeventilatoren har et betydelig lavere lydnivå enn kjøkkenhetten. | en_US |
