Prosocial anvendt i militær kontekst

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg en empirisk analyse av Prosocial innenfor konteksten av det Norske Forsvaret. Prosocial er en metode for effektivisering av grupper som baserer seg på evolusjonsvitenskap, statsvitenskap og kontekstuell atferdsvitenskap. Denne metodikken er ikke tidligere undersøkt i en militær kontekst eller i lys av militær ledelse. Den empiriske analysen baserte seg på mixed methods der både kvantitative- og kvalitative data ble innsamlet innenfor rammeverket av Prosocialmetoden. I tillegg ble de innsamlede atferdsbeskrivelsene kvantifisert og analysert for å undersøke de relative størrelsene av atferdskategoriene hentet fra Forsvarets atferdsmodell, balansert lederatferd. Undersøkelsen involverte fem hovedlærere fra ulike utdanningsinstitusjoner i Forsvaret, herunder stabsskolen, krigsskolen, luftkrigsskolen og sjøkrigsskolen som alle delte av sin kompetanse og perspektiver på effektiv militær ledelse. Prosjektet fungerte som et feasbility studie og hadde en eksplorativ tilnærming rettet mot å forstå relevansen og kompabiliteten mellom Prosocial og Militær ledelse. Prosjektet og dets forskningsspørsmål inneholder derfor ingen konklusjon. Resultatene fra studien indikerte på sin side at Prosocial er relevant og kompatibelt for Forsvaret. Dessuten kan det argumenteres for at analysen av balansert lederatferd demonstrerte kompabilitet ved å frembringe ny forståelse rundt Forsvarets atferdsmodell fra et atferdsanalytisk perspektiv, samt nye fortolkningsrammer rundt ledelse og styring i Forsvaret.