| dc.description.abstract | Kognitivt svake foreldre ble tidligere ansett som enkeltsaker i barnevernsammenheng. Forskning og redefinisjon av begreper om kognitive evner har ført til at kognitivt svake foreldre nå fremstår som godt representert i barneverntjenestens saksmengde. Til tross for dette, har vitenskapsfeltet i Norge i liten grad fokusert på kognitivt svake foreldre, og den siste omfattende rapporten som foreligger ble publisert i 2014 (Tøssebro et.al. 2014). Denne masteroppgaven springer delvis ut av denne rapporten, i form av inspirasjon og nysgjerrighet. Studien er rettet mot barnevernfeltet og barnevernkonsulentenes møte med kognitivt svake foreldre, med formål om å skape bevissthet og oppmerksomhet rundt kognitivt svake foreldre i kontakt med barneverntjenesten. Problemstillingen lyder slik: Hvordan opplever barnevernkonsulenter i førstelinjen sin yrkesutøvelse med kognitivt svake foreldre? - Perspektiver på barneverntjenestens praksis i møte med kognitivt svake foreldre. Oppgavens empiri på seks semi-strukturerte kvalitative intervju med barnevernkonsulenter ansatt i to forskjellige barneverntjenester. Analyseprosessen ble gjennomført med en temasentrert analysemetode, i et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Ut av studiens data fremkom på teori om profesjonsutøvelse, skjønn og evidensbasert praksis samt Lipsky sitt «bakkebyråkrati». Disse teoretiske perspektivene bidrar til å forstå barnevernkonsulentenes komplekse og omfattende arbeidsoppgaver, i et fagfelt som krever stadig mer. Funnene i studien viser at barneverntjenestene mangler et system for å avdekke og identifisere kognitivt svake foreldre i barnevernssaker, noe som forringer kognitive foreldres møte med barneverntjenesten fra start. Samtlige informanter rapporterte om at om harde prioriteringer i en krevende arbeidshverdag, og understreket betydningen av relasjon, tid og tilrettelagte tiltak for å møte kognitivt svake på en god måte. Samtidig oppleves det relasjonelle arbeidet med kognitivt svake som krevende, med utydelige linjer mellom profesjonsutøver og person der det oppleves et stort, individuelt ansvar for sakens utfall. Det å snakke om kognitive svakheter hos foreldre fremstår krevende for informantene, på grunn av frykt for å krenke og såre familiene. Dette gjenspeiler seg i også forskningsarbeidet på feltet, og i forsøket på å finne en god definisjon av problematikken. Funnene i min studie samsvarer med den begrensede forskningen som er på dette feltet i Norge. Informantene belyser behovet for metodisk verktøy, tilpassede tiltak og tid til å skape et relasjonelt samarbeidsklima med kognitivt svake foreldre og deres barn. | en_US |
