| dc.description.abstract | Introduksjon: Denne studien handler om barnevernsansattes møte med
foreldrekonfliktsaker. Innen forskningen hevdes det at det foreligger et juridisk grenseland mellom barnevernloven og barneloven. Videre hevdes det at saksbehandlere som arbeider med foreldrekonfliktsaker opplever at dette som utfordrende, dette på bakgrunn av tidspress, samarbeid og motstridende sannheter. Jeg ønsker å bidra til å få mer kunnskap om barnevernsfaglig arbeid med foreldrekonflikter, ut ifra saksbehandlerens ståsted.
Formål: Å få økt kunnskap om hvordan foreldrekonflikter kan prege barneverntjenestens arbeid, og hvordan saksbehandlere som er ansatt i barneverntjenesten opplever å møte saker hvor foreldrene er i konflikt. Med dette så ønsker jeg å få kunnskap om konflikter hvor konflikten er såpass alvorlig at det kan gå utover barnets omsorgssituasjon.
Metode: Det ble gjennomført semistrukturerte intervju med til sammen fem informanter fra ulike barneverntjenester. Datamaterialet ble analysert ved bruk av en tematisk analyse, og fire hovedkategorier ble kodet frem. Funnene er diskutert i lys av blant annet konfliktteori og maktteori, og begreper som barnets beste.
Resultater: Overordnet for mine funn var at saksbehandlerne kunne oppleve det som utfordrende å arbeide med foreldrekonflikter. Mye var på grunn av at det foreligger juridiske skjæringspunkt mellom barnevernloven og barneloven, og det kunne dermed foreligge en usikkerhet om hvilken rolle barneverntjenesten skulle innta, og at det kan foreligge en opplevelse av avmakt på grunnlag av dette. Videre så tilsier mine funn at foreldrekonfliktsakene er tidkrevende og utfordrende i form av at det er vanskelig for saksbehandleren å undersøke barnets omsorgssituasjon på grunn av motstridende sannheter og skyldfordeling. | en_US |
