Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWærdahl, Randi
dc.contributor.authorWangen, Kristiane
dc.date.accessioned2022-09-23T08:03:12Z
dc.date.available2022-09-23T08:03:12Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3020814
dc.description.abstractI arbeid med etniske minoritetsfamilier har det eksistert en oppfatning av at man som profesjonsutøver bør tilegne seg kunnskap om deres kulturelle normer og praksiser for å arbeide kultursensitivt (Rugkåsa, Ylvisaker & Eide, 2020). Det råder mange myter og forestillinger om både barnevernet og familier med minoritetsbakgrunn. Dette er spesielt knyttet til ekstrem kontroll og oppdragervold fra barnevernets side (Haugen, Paulsen & Caspersen, 2018). Det hevdes på den annen side at man ikke behøver kulturkompetanse, og at dette kun er et verktøy for å kontroll over minoritetsetniske personer for intensjonelle formål (Ben-Ari & Strier, 2010). Denne masteroppgaven handler om å utforske hvordan barnevernsarbeidere erfarer sakene som omhandler familievold i minoritetsfamilier, sammenlignet med etnisk norske familier. Oppgaven ser også på hvordan kultursensitivitet kan gli over i kulturalisering av familiens problemer. Oppgavens vitenskapelige forankring er sosialkonstruksjonisme, med fokus på å undersøke de sosiale prosessene som ligger til grunn for at et fenomen forstås slik det gjør. Perspektivet handler om å undersøke hvordan aktører og sosiale institusjoner inkluderer dette i sin virksomhet (Jenssen, Kjørstad, Seim & Tufte, 2020). I denne oppgavens forbindelse handler det om hvordan barnevernsarbeiderne inkluderer kultursensitivitet og kulturforskjellers mening i sin virksomhet. Oppgavens teoretiske perspektiv er basert på Rugkåsa, Ylvisaker & Eide (2020) sitt blikk på kultursensitivitet, og hvordan de fremstiller fenomenet. Når jeg analyserer dataene vil det også fremkomme begreper fra Pierre Bourdieus konflikteoretiske syntese, slik Aakvaag (2008) fremstiller den. Det et kun utdrag av syntesen som gjøres relevant for denne oppgaven. Mine hovedfunn er at barnevernsarbeidernes erfaringer tilsier at minoritetsfamiliene sees på som ekstra krevende i saker som omhandler familievold, sammenlignet med etnisk norske familier. Et annet funn er hvordan oppdragervold blir brukt til å definere volden mot barn i minoritetsfamilier, men svært sjeldent i etnisk norske familier. Denne studien har et begrenset utvalg av informanter, og det er derfor nødvendig med videre forskning for å bekrefte disse funnene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectMinoritetsfamilieren_US
dc.subjectFamilievolden_US
dc.subjectKultursensitiviteten_US
dc.subjectKulturaliseringen_US
dc.titleKulturens betydning i familievoldssaker – en kvalitativ studie av barnevernsarbeideres erfaringeren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel