Å si ifra: En kvalitativ undersøkelse av unge i fosterhjem sin erfaring med medvirkning i hverdagslivet
Master thesis
Published version
View/ Open
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- SAM - Master i Barnevern [111]
Abstract
Denne masteroppgaven i barnevern tar utgangspunkt i en kvalitativ undersøkelse med problemstillingen: Hvilken erfaring har unge i fosterhjem med medvirkning i hverdagslivet og hvilke faktorer opplever de at fremmer og hindrer medvirkning? Hvordan kan anerkjennelsesteori bidra til å forklare deres erfaring med medvirkning?
Undersøkelsen bygger på et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapssyn, samtidig som jeg har med meg kritisk teori som et sosialfaglig bakteppe gjennom hele prosessen.
Det empiriske materialet er hentet inn ved bruk av semistrukturert intervju med seks unge voksne i alderen 18-22 år. I stedet for begrepet deltakelse eller medvirkning brukte jeg i intervjuene det dagligdagse begrepet «Å si ifra». Gjennom intervjuene fikk jeg tilgang til informantenes unike erfaringer og opplevelser knyttet til tiden i fosterhjem, sett med deres retrospektive blikk.
Undersøkelsen fant at faktorer som opplevdes å fremme medvirkning var å bli sett på som en kompetent aktør, å oppleve varme og kjærlighet, samt å oppleve å få nok informasjon. De faktorer som opplevdes å hindre medvirkning var bruk av tvang i forbindelse med akuttplassering, utilgjengelighet hos de voksne, voksne som ikledde seg en profesjonell maske, hyppig saksbehandlerbytte, samt «liksom-medvirkning».
Faktorene diskuteres så opp mot teori om anerkjennelse hvor det pekes på en sammenheng mellom anerkjennelse og medvirkning. Denne viser at kjærlighet, rett og solidaritet er holdninger som alle bør være på plass for at det skal ligge til rette for barns medvirkning. Samtidig viser undersøkelsen at krenkelser av disse holdningene kan hindre medvirkning, samt at å bli frarøvet medvirkning er en krenkelse i seg selv.
Funnene er i tråd med tidligere forskning om medvirkning og det konkluderes med at man som sosialarbeider stadig må aktualisere og jobbe med medvirkning ut fra flere dimensjoner. Det oppfordres til mer forskning på barn i fosterhjems medvirkning i hverdagslivet, samt en diskusjon omkring barnevernets praksis og organisering, sett i lys av gjentatte funn om at organisasjonen som helhet ser ut til å være lite egnet til å ivareta barns medvirkning.