| dc.description.abstract | Bakgrunn: Etter to år med pandemi og nedstengelse kom det en rapport fra Røde Kors om ungdommer og ensomhet. Da var det klart for oss at det var et felt som trengte mer forskning.
Teoretisk utgangspunkt: Vi har brukt stigma av Goffman, sosial integrasjon av Durkheim, psykososiale stadier av Eriksson og transaksjonell stressmodell av Lazarus og Folkman. For å undersøke om det er en sammenheng mellom ungdommer, ensomhet og koronapandemi.
Metode: Vi har brukt datamateriale fra undersøkelsen Ungdata 2021. De statistiske metodene vi har tatt i bruk er frekvenstabell, krysstabellanalyse og regresjonsanalyse. I første analysedel undersøker vi kjennetegn for de ensomme ungdommene, sett sammen med vennerelasjoner og sosiale medier. I den andre analysedel kartlegger vi ensomhet sett opp mot skoletrivsel.
Resultat Del 1: Våre analyser indikerer at det er flere ungdommer fra de mest sentrale kommunene som har følt seg mer ensomme i koronatiden. Videre viser analysen at det er en sammenheng mellom ungdommene som ikke har møtte venner fysisk har følt på mer ensomhet. Ungdom som har chattet med venner via sosiale medier har følt på litt mer ensomhet under koronatiden.
Resultat del 2: Våre analyser viser at det er små marginer som skiller seg fra de som har vært stresset av skolearbeid, skoletrivsel og samtidig følt på mer ensomhet i koronatiden. Denne sammenhengen kan vi derfor ikke fastslå.
Konklusjon: Studien bør videreformidles til aktører og hjelpeapparater slik at det kan rettes større fokus mot de ensomme ungdommene i koronapandemien. Videre bør det forskes på ettervirkningene av koronapandemien. | en_US |
