Beslutningstaking i barnevernet - Barneverntjenestens beslutningsarbeid når det er snakk om vold i minoritetsetniske familier
Master thesis
Published version
View/ Open
Date
2022Metadata
Show full item recordCollections
- SAM - Master i Barnevern [111]
Abstract
Hensikten med masteroppgaven er å undersøke hvordan det fattes beslutninger i barnevernet
når det er snakk om vold i etniske minoritetsfamilier. Hvordan beslutningen fattes er i fokus,
og jeg drøfter omkring hva som ligger til grunn i beslutningene. Det legges også vekt på
kultur og kultursensitivitet i barnevernet. Oppgaven ser også på resultatene i lys av
foreliggende forskning på feltet. Følgende problemstilling er;
«Hvilke beslutninger tar barnevernet når det oppstår vold i etnisk minoritetsfamilier?»
Med følgende underspørsmål;
- Hvilke forståelser av vold finnes i barnevernet?
- Hvordan påvirkes barnevernspraksisen av forståelsen(e)?
Hovedmålet med undersøkelsen er å analysere barnevernets tilnærming og forståelser av vold
i etniske minoritetsfamilier. Møtet mellom innvandrere og barnevernet har vært et velkjent
tema i perioder. Barnevernet har blant annet vært kritisert for mangel på kulturforståelse, og
for at barnevernet tar barn fra deres foreldre. Det har derfor vært interessant å undersøke hva
som faktisk ligger til grunn i beslutningstakingen i barnevernet. Som følge av økt migrasjon
har barnevernet forholdt seg til familier med minoritetsbakgrunn, og jeg har derfor ansett det
som viktig å få øye på hvilke forståelser som finnes i barnevernet.
Som teorigrunnlag har jeg holdt meg til barnevernets beslutningsarbeid og kompleksiteter i
barnevernet. Jeg har valgt en kvalitativ metode i form av dokumentanalyse. Datamaterialet
består av 10 saker fra Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Analysen av
datamaterialet viser at barnevernets beslutninger påvirkes i stor grad av de normative
forestillingene i samfunnet. Det henger sammen med at barnevernet er en velferdsinstitusjon.
Videre viser det seg at en sak eskalerer oftere på bakgrunn av minst to faktorer. Det første er
barnets egne uttalelser om vold, og det andre er mangel foreldresamarbeid.