Show simple item record

dc.contributor.advisorHovik, Sissel
dc.contributor.authorAhmed, Ariba
dc.date.accessioned2022-09-09T11:58:24Z
dc.date.available2022-09-09T11:58:24Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3016907
dc.description.abstractI 2000 bestemte man at havnearealet i Oslo skulle benyttes til ulike byutviklingsformål. I årene som etterfulgte ble det bestemt at man skulle bygge et nytt hovedbibliotek på Bjørvika. Dette biblioteket hadde svært høye miljøambisjoner for sin tid og man bestemte seg dermed for å forsøke å nå disse klimamålene i et samarbeid mellom prosjektets ulike offentlige og private aktører. Bygget som skulle ferdigstilles i 2016 stod ikke ferdig før 2020 og da hadde man brukt over en halv milliard kroner mer enn planlagt. I denne oppgaven er jeg interessert i å finne ut mer om aktørenes opplevelse i samarbeidet om å nå klimamålene for Deichman Bjørvika, og hvordan kommunikasjonen mellom aktørene har blitt påvirket av endringer og forsinkelser som dukket opp underveis. Problemstillingen i oppgaven er som følgende: Hvordan fremmes og hemmes samarbeid knyttet til å nå klimamål i store byggeprosjekter, og hvordan påvirkes kommunikasjonen av endringer underveis? For å besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av dybdeintervjuer av sentrale aktører i Deichman-prosjektet for å lære mer om deres erfaringer og opplevelser knyttet til samarbeidet. Oppgaven belyser hvilke faktorer aktørene har opplevd som fremmende og hemmende, og hvordan de har møtt med de ulike forholdene. Det har på bakgrunn av det teoretiske rammeverket blitt sett nærmere på forhold knyttet til makt- og ressursbalanse mellom aktørene, deres motivasjon, prosjektets institusjonelle design, ledelsespåvirkning og selve samarbeidsprosessen. I oppgaven er det vist hvordan samarbeidet fremmes av en stor interesse for prosjektet og læringspotensialet som ligger i et slikt prosjekt. Samarbeidet fremmes også av at man har så konkrete klimamål, slik at man vet hva det jobbes for. Hvordan man får seg dit derimot, har vært en mer komplisert affære. Uenigheter om hvordan man best kan nå prosjektets klimamål har ledet til en rekke konflikter, og det har tidvis tatt en lang tid å komme til enighet. Informantene i oppgaven påpeker i midlertid at dette også har fremmet samarbeidet, ettersom man har fått muligheten til å belyse ulike meninger og løsninger godt før man har landet på de endelige løsningene. Det ferdigstilte bygget er samtlige av informanter i oppgaven fornøyde med, og de mener at man gitt omstendighetene gjorde sitt beste.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectSamstyringen_US
dc.subjectKommunikasjonen_US
dc.subjectByggeprosjekteren_US
dc.subjectDeichman Bjørvikaen_US
dc.subjectLedelseen_US
dc.subjectSamarbeiden_US
dc.titleVeien til å bli Norges mest klimaeffektive kulturbygg «En casestudie av hvordan samarbeid om klimamål fremmes og hemmes i Deichman-prosjektet»en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record