Rasjonell, organisatorisk og byråkratisk En beslutningsteoretisk casestudie av norske myndigheters krisehåndtering av koronapandemien

Abstract

Oppgavens tema er nasjonale myndigheters håndtering av koronapandemien. Sett gjennom et analytisk rammeverk fra Graham T. Allison. Problemstillingen for oppgaven er følgende: Hvordan håndterte norske myndigheter krisen som oppsto ved utbruddet av koronapandemien? Og hva kan best forklare håndteringen?

Norge og verdenssamfunnet har blitt berørt som helhet av koronapandemien. Utfordringer som sykdom og død, konkurser, arbeidsledighet og sosiale konsekvenser er noe pandemien har ført med seg. Verdens helseorganisasjon hevder at dette ikke vil være den siste pandemien. Med dette som bakgrunn ligger formålet med min oppgave, hvordan kan vi forstå krisehåndteringen til norske myndigheter. For å lære av krisehåndteringen som er gjort må vi først forstå hvorfor norske myndigheter har handlet som de har gjort.

Forskningsdesignet til oppgaven er en kvalitativ tilnærming basert på casestudie og dokumentanalyse. Her blir offentlig dokumenter analysert med Koronakommisjonens rapport som utgangspunkt. I analysen ble dokumentene analysert gjennom et analytisk rammeverk bestående av tre modeller fra Allison, hvor funn ble belyst mot teori.

I forberedelsene til en pandemi viser det seg at modell II har størst forklaringskraft. Koronakommisjonen konkluderer med at norske myndigheter ikke var godt nok forberedt i møte med en pandemi. Nedstengingen av Norge var preget av raske avgjørelser hvor enkeltindivider spilte en sentral rolle. Her er det modell III som har størst forklaringskraft. I gjenåpningen av landet har de tre modellene forklaringskraft i større eller mindre grad.

Svakheten til Allisons analytiske rammeverk virker å være skille mellom en enhetlig aktør til flere aktører med ulike meninger. Norske myndigheter fremsto i flere tilfeller som rasjonell på tross av at myndighetene ikke var enhetlig. Allisons analytiske rammeverk forklarer flere aspekter ved håndteringen av koronapandemien og er derfor ikke bare begrenset til studier av internasjonal politikk.

The topic of the thesis is the National authorities handling of the corona pandemic. Viewed thru an analytical framework from Graham T. Allison. The research question for the thesis is: How did Norwegian authorities handle the crisis during the outbreak of the corona pandemic? And what can best explain the handling?

Norway and rest of the world have been affected by the corona pandemic. Challenges such as illness and death, bankruptcy, unemployment and social consequences is some consequences caused by the pandemic. The World Health Organization claims that “Covid-19 will not be the world’s last health emergency”. My purpose of this thesis lies in this quote, how can we understand the crisis management? To learn we need to understand why.

The research design of the thesis is a qualitative approach, based on case study and document analysis. Public documents will be analyzed with the Corona Commission’s report as a foundation. The documents were analyzed through an analytical framework based on Allison’s conceptual models.

The governments preparations for a pandemic can best be explained by model II. Corona Commission concludes that Norwegian authorities were not week enough prepared to face a pandemic. The lockdown of Norway was characterized by rapid decisions which individuals played a key role. Modell III seems to explain the handling of the lockdown best of the models. In the reopening of the country, all the models have explanatory power in some degree.

The weakness of Allison’s analytical framework seems to be the difference between a unitary actor and multiple actors. In several cases, the Norwegian authorities appeared rational even though the authorities were not unitary. Allison’s analytical framework explains several aspects of crisis management and is therefore not limited to studies of international politics