Ombud eller samskaper? En casestudie av samskaping i kommunal sektor

Abstract

Norske kommuner har en sentral rolle i å tilby og tilrettelegge primære tjenester overfor innbyggerne sine, men bærekraften i disse tjenestene er satt under press. Offentlig sektor står overfor komplekse utfordringer som vil påvirke det økonomiske handlingsrommet i fremtiden. Samtidig har innbyggere, næringslivet og andre aktører i sivilsamfunnet økende forventninger til kvaliteten, omfanget og effektiviteten i offentlig tjenestelevering. Som en mulig løsning på dette krysspresset, har fenomenet samskaping fått økende oppmerksomhet i offentlig sektor. Samskaping handler om at sivilsamfunnet og bedrifter blir invitert inn og søker løsninger i fellesskap med offentlig sektor. Ifølge litteraturen utfordrer en slik omstilling de tradisjonelle rollene til politikere, kommuneadministrasjonen og sivilsamfunnet. Samskaping bygger på harmoni og felles mål, men vi vet mindre om hvordan politiske konflikter kan skape spenninger i samskapingsprosesser. Når spenninger utløses, blir de håndtert av berørte aktører. Hvordan spenningene håndteres, kan imidlertid være ulik fra aktør til aktør.

Denne oppgaven har til hensikt å undersøke problemstillingen: På hvilken måte skaper politiske konflikter spenninger i forbindelse med samskapingsprosesser i norske kommuner, og hvordan håndterer ulike aktører disse spenningene?

For å belyse problemstillingen tar oppgaven utgangspunkt i en casestudie av Kristiansand, en kommune som over tid har vært preget av politisk konflikt. Dataene er hentet inn gjennom kvalitative intervjuer av tre ulike aktørgrupper: politikere, administrative ledere og innbyggere. Undersøkelsen viser at det i praksis foreligger spenninger knyttet til aktørers rolleforståelse i samskapingsprosesser, spesielt i en konfliktfylt kontekst. Spenningene blir til en viss grad håndtert forskjellig av de ulike aktørene. Innbyggerne håndterer spenningene gjennom «adskillelse». Det vil si at innbyggerne ser på samskapingsprosesser som separate prosjekter eller tiltak, og spenningene skyves over på kommuneadministrasjonen. Administrative ledere forsøker å håndtere spenningene «strategisk» ved å ta grep om dem gjennom dialog og lederforankring, men i praksis anvender også de «adskillelse». Politikerne har tendens til å «marginalisere» spenningene. Det betyr at spenningene snarere blir ignorert enn konfrontert.

Hovedfunnet i oppgaven utgjør imidlertid forholdet politikere har mellom ombudsrollen og rollen som samskaper. Det viser seg at politikere kan ha vanskeligheter med å kombinere de to rollene. En del av årsaken ligger i det faktum at politikere må gi fra seg noe av sin makt for å innta rollen som samskaper. Dette er et forhold som det er lite forsket på, og undersøkelsen kan gi et bidrag og frempek for videre forskning på feltet.