Timeglassmodellen: Tilstedeværelse og utfordringer i norske kommuner - En casestudie

Abstract

Denne studien har undersøkt timeglassmodellen i norske kommuner, dens tilstedeværelse og eventuelle utfordringer den utgjør for samarbeidet i norske kommuner. Timeglassmodellen er en modell som omhandler kommunikasjonen mellom den politiske og den administrative sektoren i kommunen. Ved innførelsen av kommuneloven av 1992 ble timeglassmodellen skapt av KS, for å illustrere endringene loven medførte. Særpreget ved modellen var at all kommunikasjon mellom sektorene skulle utføres via kommunedirektøren og ordføreren. Timeglassmodellen viser dermed innsnevringen av mengden kommunikasjonen mot midten av timeglasset, hvor de to lederne av hver sin sektor er plassert. En alternativ modell ved navn tannhjulsmodellen ble også trukket frem, som et annet forslag på hvordan samarbeidet fungerte, med vedvarende relasjoner og sterk avhengighet mellom sektorene. For å undersøke timeglassmodellens tilstedeværelse i nåtid, ble det valgt ut to kommunale prosjekter som ble gjennomgått i en dokumentanalyse. De valgte prosjektene var begge nylig avsluttet, og fant sted i to nærliggende kommuner i daværende Akershus fylke: Nannestad og Skedsmo kommune. Disse prosjektene ble grunnlaget for studiens to caser. I analysen ble det benyttet kommunale saksdokumenter, avisintervjuer med nøkkelpersoner og uavhengige rapporter. Dette ble gjort for å belyse timeglassmodellens tilstedeværelse i de to prosjektene. Det ble gjort flere funn som pekte mot timeglassmodellens tilstedeværelse i prosjektene, hovedsakelig tilknyttet manglende tegn på kommunikasjon mellom de to sektorene. Deretter ble det vurdert om timeglassmodellens tilstedeværelse skapte konkrete utfordringer for samarbeidet mellom administrasjonen og de folkevalgte. Mangelen på kommunikasjon var spesielt toneangivende, og viste en klar årsakssammenheng med avvikene i prosjektene. Det ble også vurdert om tannhjulsmodellen var like fremtredende, men det forelå færre funn som pekte på dette alternative synet. Ettersom studien gjennomgikk kommunene på et mikro-nivå, var det mer krevende å argumentere for den mer omfattende tannhjulsmodellen, enn den mer enkle timeglassmodellen. Studien peker dermed mot timeglassmodellens tilstedeværelse i de to gjennomgåtte kommunene. Det vurderes også at timeglassmodellen fører til konkrete utfordringer tilknyttet kommunikasjon. Det understrekes imidlertid at resultatene er gjort på et mikronivå, og grunnet oppgavens kvalitative tilnærming kan resultatene heller ikke nødvendigvis overføres til andre kommuner i Norge. Selv om det er svært sannsynlig at liknende utfordringer har funnet sted før, og vil fortsette å finne sted fremover.

This study has researched the hourglass model in Norwegian municipalities, its presence, and possible challenges it could pose for the cooperation in Norwegian municipalities. The hourglass model describes the form of communication between the political and the administrative sector in the municipality. Following the introduction of the Local Government Act of 1992, the hourglass model was created by KS, to illustrate the changes the law entailed. The main feature of the model was that all communication between the sectors was to be carried out via the municipal director and the mayor. The hourglass model thus narrows with the amount of communication towards the centre of the hourglass, where the two leaders of their respective sectors are situated. An alternative model called the gear model was also reviewed, as a separate suggestion of how the cooperation functioned, with lasting relations and a strong interdependence between the sectors. To investigate the presence of the hourglass model present, two municipal projects were selected and researched in a document analysis. The selected projects were both completed recently and took place in two nearby municipalities in old Akershus county: Nannestad and Skedsmo municipality. These projects became the basis for the study's two cases. The analysis used municipal case documents, newspaper interviews with key figures and independent reports. This was done to shed light on the presence of the hourglass model in the two projects. Several findings were made that pointed to the presence of the hourglass model in the projects, mainly related to the lack of communication between the two sectors. It was then assessed whether the presence of the hourglass model formed concrete challenges for the cooperation between the administration and the elected representatives. The lack of communication was particularly significant and showed a clear causal connection with the faults in the projects. It was also considered whether the gear model was equally prominent, but there were fewer findings that pointed to this alternative view. As the study reviewed the municipalities at a micro level, it was more difficult to argue for the more comprehensive gear model, than the simpler hourglass model. The study thus points to the presence of the hourglass model in the two researched municipalities. The hourglass model also points to specific challenges related to communication. However, it is emphasized that the results have only been found at a micro level and due to the qualitative approach of the thesis, the results are not necessarily transferrable to other municipalities in Norway. Although it is very likely that similar challenges have taken place before and will continue taking place in the future.