Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGjærum, Rikke Gürgens
dc.contributor.advisorStorsve, Kristine
dc.contributor.authorAaserud, Heidrun Persdatter
dc.date.accessioned2022-09-01T09:05:30Z
dc.date.available2022-09-01T09:05:30Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3015051
dc.description.abstractI denne masteroppgaven undersøker jeg norske institusjonsteatre og hva som skal til for at teatrene skal satse på teatertilbud rettet mot personer med demens. Undersøkelsen startet med en antagelse om at det finnes få eller ingen slike tilbud, en antagelse som fort viste seg å stemme. Empirien baserer seg på dokumentanalyse av normative og kognitive kilder og intervjuer av nøkkelpersoner innenfor feltet. Oppgaven er skrevet med en kunstnerisk ramme og et poetisk språk, og henviser seg til en fiktiv leser med begynnende demens. I studien anvendes det teori knyttet til estetisk omsorg, samt de samme normative kildene brukt i empirien. Jeg avslutter med en enkel punktvis oppramsing av funn, hvor ikke overraskende økonomi tar størst plass. Jeg håper teksten kan brukes som en oppvekker for tilskuddsgivere og de norske institusjonsteatrene, og kanskje være et bidrag inn i å fornye hvordan de norske institusjonsteatrene jobber med marginaliserte grupper. Målet med oppgaven er ikke å gi svar, men heller å åpne for nye spørsmål og refleksjoner.en_US
dc.description.abstractIn this master thesis, I examine Norwegian theatres and what needs to be done for the theatres to offer dementia friendly events. It started with an assumption that there are few to none such offers, an assumption that quickly turned out to be true. The empirical data is based on document analysis of normative and cognitive sources and interviews with key people in the field. The thesis is written with an artistic framework and a poetic language and is directed to a fictional reader newly diagnosed with a dementia. The study uses theory related to aesthetic or creative care, as well as the same sources used in the empirical study. The thesis finishes with a simple point-by-point list of findings, where, not surprisingly funding is most important. I hope the thesis can be used as a wake-up call for the funders and theatres, and perhaps be a contribution to renewing the ways the theatres work with marginalised groups. The aim of the thesis is not to provide answers, but rather to give space for new questions and reflectionsen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet - storbyuniversiteteten_US
dc.relation.ispartofseriesMEST;2022
dc.subjectDemensen_US
dc.subjectDramaen_US
dc.subjectTeateren_US
dc.subjectOmsorgen_US
dc.subjectEstetikken_US
dc.titleTeater når øyeblikket er alt du har: Et essay om demensbremsen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel