| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen undersøker hvordan tre faglærere reflekterer over valg av undervisningsmetoder som benyttes i formidling av kunsthistoriske emner ved utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur (KDA) i videregående skole. Det er et mål at denne undersøkelsen skal bidra med fagdidaktisk innsikt, samt øke min egen formidlings- og undervisningskompetanse. Med fenomenologi som vitenskapsteoretisk ståsted og kvalitativt, semistrukturert intervju som metode forsøker denne avhandlingen å besvare følgende problemstilling:
Hvilke fagdidaktiske refleksjoner gjør lærere seg rundt valg av
undervisningsmetoder for egen undervisning av kunsthistoriske emner?
Avhandlingens teorigrunnlag innebærer et historisk tilbakeblikk på læreplanene på videregående nivå i lys av metodefrihet, undervisningsmetoder, og kompetansemål som omhandler kunsthistoriske emner, samt Fagfornyelsens endringer i kontrast til tidligere læreplaner. I tillegg kommer kunnskapsforankring i læringsteorier, forskning om undervisningsmetoder, og formålet med å lære om kunsthistoriske emner. Hovedfunnene kommer i tre kategorier: Løser Fagfornyelsen problemet? – hvor jeg ser på den positive effekten integrering av kunsthistoriske emner har på undervisningsmetodene som kan brukes. Det intuitive, som tar for seg informantenes overraskende begrepsforvirring og tolkningssprik, og hvor definering av den tause kunnskapen yrkesaktive lærere besitter blir presentert som en løsning på avstanden mellom teori og praksis i lærerutdanningene. Utdanningsinstitusjonenes ansvar, som innebærer en diskusjon om den formelle kompetansen lærerne har, hvordan undervisning om undervisning foregår og kan forbedres, samt metodefrihetens fallgruver og muligheter. Forelesningsbasert undervisning dominerer i både skolen og på universiteter, på tross av at det er studentsentrerte metoder som aktiviserer elever og studenter som gir høyest læringsutbytte. Metodefrihet fordrer at lærere har et godt nok grunnlag fra studiene til å gjøre gode valg. Det praktisk-estetiske kommer som en kommentar til det teoretiske arbeidet, inspirert av funn. Med utgangspunkt i at informantene mine ønsker å sette kunsthistorien i en kontekst for elevene sine, utforsker jeg hvordan jeg kan legge til rette for refleksjon over representasjon ved å male marginaliserte mennesker på speil. | en_US |
