Rammefaktorer og handlingsrom: En kritisk diskursanalyse av diskusjonene i fagmiljøet og stortingspolitikken rundt rammefaktorene for kunst og håndverk i grunnskolen.

Abstract

Denne masteroppgaven har som intensjon å analysere diskusjonene i fagmiljøet i kunst og håndverk og stortingspolitikken omkring rammefaktorer i grunnskolefaget kunst og håndverk. Utgangspunktet for temaet er fagfornyelsens mål om en mer praktisk skolehverdag, og fagmiljøets ønsker om rammefaktorer som svarer til dette. Med kritisk realisme som vitenskapelig ståsted og kritisk diskursanalyse som metode, består undersøkelsen av to analyser som har som formål å besvare denne problemstillingen:

Med utgangspunkt i høringsuttalelsene (2019) for læreplanen i kunst og håndverk og stortingsmøtet (2021) knyttet til representantforslag om en mer praktisk og variert skoledag: Hva kjennetegner argumentene og formuleringene fra fagmiljøet og politikere i diskusjonene rundt rammefaktorene i kunst og håndverk i grunnskolen, og hvilke faghistoriske og ideologiske perspektiver kan belyse diskusjonene?

Dokumentene har blitt analysert ved hjelp av verktøy innenfor kritisk diskursanalyse. Dette har vært for å undersøke første del av problemstillingen. Videre i oppgaven har jeg tatt i bruk faghistorie og ideologisk utvikling i skole og fag for å drøfte problemstillingens andre del. Ved bruk av verktøy for analyse viser undersøkelsen et fagmiljø og en høyreside i politikken som motpoler i diskusjonen om rammefaktorer. Aktørene bruker språket på lik måte, men innholdet i de ulike uttalelsene viker fra hverandre. Fagmiljøet ønsker forskrifter som sikrer rammefaktorer som gjør det mulig å utnytte fagfornyelsen i praksis. Samtidig er høyresiden i politikken bekymret for at slike tiltak vil svekke handlingsrommet for kommuner, skoler og lærere. Faghistorie og ideologisk utvikling i skole og fag har vært med på å belyse argumentenes innhold. Det kan også gi noen forklaringer på hvorfor faget kunst og håndverk har utviklet seg til å fokusere mindre på rammene rundt opplæringen. Funne fra analysen har også vist at man trolig trenger å se på om begrepet handlingsrom trenger en ny betydning, for at fagmiljø og politikere kan kunne enes. Det praktisk-estetiske arbeidet mitt står som en kommentar til den skriftlige delen i form av geriljabroderier, som skal være en visuell fremstilling av funnene i analysen.