Stille aksjoner: Tekstilens dialogiske handlingsrom undersøkt gjennom kunstpraksisene til Anne Karin Jortveit, Lise Bjørne Linnert og Kari Steihaug, diskutert med et utvidet perspektiv på relasjonell kunst.

Abstract

Denne oppgaven undersøker tekstil som et mulig dialogisk og sensorisk medium og hvordan disse kvalitetene kan gjøre det egnet som medium i kunstprosjekter for å løfte politiske og samfunnsaktuelle spørsmål, kommunisere til et bredt publikum og engasjere til debatt og deltagelse. Oppgaven hevder at tekstil aktivitet og erfaringer kan bygge fellesskap som skaper dialog og kunnskap om verden vi lever i. Dette undersøkes fra kunstnernes eget perspektiv gjennom intervjuer av tre utvalgte kunstnere, Anne Karin Jortveit, Kari Steihaug og Lise Bjørne Linnert, for å se på hvordan de forholder seg til tekstil som et dialogisk og sensorisk virkemiddel, og få innblikk i deres tekstile erfaringer i prosjekter med samfunnsaktuell tematikk for å skape engasjement og aktivitet for en sak. Tekstil som relasjonelt virkemiddel drøftes i oppgaven gjennom Lise Linnerts internasjonale relasjonelle prosjekt Desconocida/Unknown/Ukjent i sammenheng med utvalgte kunstnerprosjekter fra oppgavens teori og litteratur. Linnerts praksis drøftes også mot den internasjonale diskursen rundt relasjonell kunst. Oppgavens undersøkelser og diskusjon finner holdepunkter for at tekstil kan sees på som et relasjonelt materiale og et virkemiddel for å skape dialog, debatt og engasjement hos publikum og i samfunnet. Tekstilens handlingsrom viser seg å være tett innvevd i kroppen, livet og samfunnet gjennom sin materialitet, funksjon, kroppens direkte erfaringer og sensoriske minner, og gjennom dette, den utstrakte bruken av tekstil i overført betydning i språket, som metaforer både i dagligtale og i kommunikasjon, og tenkning om politikk og styresett. Tekstil viser seg å være et dialogisk og sensorisk medium velegnet til å fortelle om fenomener og situasjoner og gjennom det formidle kunnskap om verden rundt oss.

This thesis examines textile as a possible dialogic and sensory medium, and how these qualities can make it suitable as a medium in art projects to raise political and current social issues, to communicate to a wide audience and to encourage debate and participation. The thesis claims that textile activity and experiences can build communities that foster dialogue and knowledge about the world we live in. This is examined from the perspective of artists through interviews with three selected artists, Anne Karin Jortveit, Kari Steihaug og Lise Bjørne Linnert, to ask how they relate to textile as a dialogic and sensory medium, and to gain insight into their textile experience in projects of politically engaged themes to create engagement and activity in a cause. Textile as a relational medium is discussed through Lise Linnert’s international relational project Desconocida/Unknown/Ukjent in connection with selected artist projects from the thesis’ theory and literature. Linnert’s practice is also discussed in the context of the international discourse around relational art. The examinations and discussions find arguments for a view that textile can be seen as a relational material and a means to create dialogue, debate and engagement in the public and in society. Textile’s potential for action is shown to be tightly interwoven in the body, in life and in society through its materiality, function, the body’s direct experiences and sensory memory, and through the extensive use of textile in figurative meaning in language, as metaphors both in daily speech and communication and in thinking about politics and governance. Textile appears to be a dialogic and sensory medium well suited to render meaning about phenomena and situations, and through that to mediate knowledge about the world around us.