Nye verktøy, nye muligheter? En studie om å utvikle konkretiseringsmateriell for å tilrettelegge for læring i møte med laserkutter

Abstract

Denne studien ligger under feltet for fagdidaktikk for Kunst, design og arkitektur, også kalt KDA. Valg av tema er styrt av et ønske om å undersøke en relevant problemstilling knyttet opp til mitt daglige virke som lærer og tar utgangspunkt i arbeidet med å etablere skolens makerspace. Skolen gjorde store investeringer i kjøp av maskiner og utstyr, men da makerspace var etablert viste elevene lite initiativ til å bruke de nyinnkjøpte maskinene. På grunnlag av dette ønsket jeg å utvikle en form for didaktisk hjelpemiddel for å trygge og inspirere elever til å bruke laserkutter. Min hypotese var at studentenes mangel på erfaring og kunnskap til maskinen var fremmedgjørende. Studien retter seg mot elever på programfaget Design og Arkitektur på KDA og er inspirert av makerspace-pedagogikk, men ikke mot makersepace generelt.

Mitt didaktiske hjelpemiddel er et egenutviklet konkretiseringsmateriell skapt gjennom praktisk-estetisk arbeide med rammer fra designmetodikk. Bruk av designmetodikk i de skapende prosessene i oppgaven har åpnet opp for et større teoretisk perspektiv som jeg til vanlig ikke benytter som lærer. Ambisjonen er at konkretiseringsmateriell skal hjelpe elever til å se de muligheter laserkutter gir, slik at de kan bruke det i oppgaver i programfaget Design og Arkitektur. Å lære å bruke laserkutter innebærer å utvikle flere ferdigheter. Kompetanse på nytt innovativt verktøy innebærer å lære seg ny programvare, ny maskinvare så vel som en ny form for design forståelse. Gevinsten er at laserkutteren kan løfte kvaliteten i arbeidet med å visualisere egne utviklingsprosesser og prototyper relevant for arbeidet i faget.

Studien viser prosessen knyttet til utvikling av aktuelt didaktisk materiell. Ved å utvikle konkretiseringsmaterialet selv får jeg som lærer førstehåndserfaring med å bruke laserkutter som verktøy. Prosessen tar utgangspunkt i at jeg videre skal oversette min førstehånds-erfaring i kunnskap som skal læres til andre. Designmetodikk skaper rammer for utviklingsarbeidet hvor jeg trekker inn elevene i brukerperspektivet. I henhold til Makerspace pedagogikk tar læringen også utgangspunkt i samskaping i et praksisfellesskap. I en didaktisk tilnærming til samskaping og praksisfellesskap kan hermeneutikk være et grunnleggende verktøy. En hermeneutisk tilnærming fokuserer på kroppsliggjorte, erfaringsbaserte og ikke-tekstlige læringsprosesser, hvor både min og elevenes forståelseshorisont utvides gjennom en veksling mellom helhet og del.

Masteroppgaven har gitt meg mulighet til å utvikle egen kunnskap i større omfang enn vanlig i lærerhverdagen. Som lærer er det nytt for meg å bruke designmetodikk gjennom eget utviklingsarbeid. Å benytte designmetodikk som rammer for hele prosjektet har vært et aktivt valg for å skape en styrende struktur gjennom utviklingsfasene, hvor jeg har stått i dialog med meg selv og elevene på en mer systematisk måte enn i min lærerhverdag. Summen av dette har gitt meg nye perspektiv som er nyttig å ta med videre i lærerhverdagen og som er relevant for andre.

This study is under the field of subject didactics for Art, Design and Architecture. The choice of topic is guided by a desire to investigate a relevant issue related to my daily work as a teacher and is based on the work of establishing the school's makerspace. The school made large investments in the purchase of machines and equipment, but when makerspace was established, the students showed little initiative to use the newly purchased machines. Based on this, I wanted to develop a form of didactic aid to secure and inspire students to use laser cutters. My hypothesis was that the students' lack of experience and knowledge of the machine was alienating. The study is aimed at students in the program subject Design and Architecture at KDA and is inspired by a makerspace pedagogy, but not towards makerspace in general.

My didactic aid is a self-developed concretization material created through practical-aesthetic work with frameworks from design methodology. The use of design methodology in the creative processes in the thesis has opened up a larger theoretical perspective that I do not usually use as a teacher. The ambition is that concretisation material will help students to see the possibilities that laser cutters provide, so that they can use it in assignments in the program subject Design and Architecture. Learning to use a laser cutter involves developing more skills. Competence in new innovative tools involves learning new software, new hardware as well as a new form of design understanding. The benefit is that the laser cutter can raise the quality of the work by visualizing its own development processes and prototypes relevant to the work in the subject. The study shows the process associated with the development of relevant didactic material. By developing the material myself, I as a teacher get first-hand experience of using laser cutters as a tool. The process is based on the fact that I will further translate my first-hand experience into knowledge that will be taught to others. Design methodology creates a framework for the development work where I involve the students in the user perspective. According to makerspace pedagogy, learning is also based on co-creation in a community of practice. In a didactic approach to co-creation and community of practice, hermeneutics can be a fundamental tool. A hermeneutic approach focuses on embodied, experiential, non-textual learning processes, where both my and the students' horizons of understanding are expanded through an alternation between whole and part. This study will examine the potential of this type of method / methodology to become a permanent resource at KDA and at the school's makerspace.

Using design methodology as a framework for the entire project has been an active choice to create a governing structure through the development phases. As a teacher, it is new for me to use design methodology through my own development work, but it has given me a different perspective and a systematic way of working through my own work. The master's thesis has given me the opportunity to develop my own knowledge to a greater extent than usual in the teacher's everyday life, where I have been able to enter into dialogue with myself and the students in a more systematic way. The sum of this has given me new perspectives that are useful to take forward in everyday teacher life and that are relevant to others.