| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen tar for seg hvordan kunstdelen i kunst og håndverksfaget kan romme mer enn kunst forstått som uttrykk for følelse og meninger, eller kun som et produkt med visse formalestetiske kvaliteter, skapt gjennom bruk av visse ferdigheter. Undersøkelsen ble gjort gjennom aksjonsforskning på egen undervisning.
Ved bruk av kunstnerstrategier har jeg latt estetisk utforskning av og refleksjon rundt nærmiljøet utfordre elevenes vante perspektiver. Jeg har undersøkt i hvilken grad en slik tilnærming kan løfte fram bærekraftperspektiver og bidra til økoliteracy. Blant annet i form av synliggjøring av livsmangfold og sårbarhet, større grad av empati med ulike livsformer og økt forståelse av konsekvensene små, hverdagslige handlinger kan ha for organismer og leveområder i nærmiljøet. I tillegg til undervisningen har semistrukturerte gruppeintervjuer vært en viktig kilde til innsiktssamling.
Bruken av kunstnerstrategier og en tverrfaglig tilnærming har vært med på å utfordre elevenes forventninger til faget. Masteroppgaven diskuterer hvilken forventning og forståelse kunstdelen av faget formes og kan formes av. Oppgaven argumentere for at erfaringer gjennom kunst er en essensiell del av vår dannelse, og at kunsten kan forstås som erkjennelsesverktøy og prosessnøkkel. Estetisk utforsking og refleksjon har en viktig rolle å spille i møtet med de utfordringene vi står ovenfor med tanke på bærekraftig utvikling. | en_US |
