Fra Norge til Somalia og tilbake igjen. En kvalitativ studie av unge voksne somalieres erfaringer med kulturrehabilitering.

Abstract

I dette forskningsprosjektet undersøker jeg hvordan et utvalg med unge voksne med somaliske foreldre erfarer og opplever kulturrehabilitering og deres deltakelsesmuligheter i det norske samfunnet. Kulturrehabilitering innebærer en prosess hvor foreldrene ønsker å videreføre deres etniske kultur til deres barn ved å sende dem tilbake til foreldrenes opphavsland. Hensikten med denne studien er å forbedre forståelsen av hvordan kulturrehabilitering kan påvirke unge norsk-somalieres oppvekst og fremtid i Norge, og hvilken mestringsstrategier de benytter seg av gjennom kulturrehabiliteringen. Oppgaven belyser også hvordan de navigerer mellom to kulturer. Målet er også å framskaffe ny kunnskap som kan være til nytte for minoritetsfamilier, barnevern og familiebehandlere. Dette fordi kulturrehabilitering er et gjennomgående fenomen i store deler av det somaliske miljøet, og et bedre kunnskapsgrunnlag vil kunne være viktig for sosial- og familietjenester i den norske velferdsstaten og deres arbeid med disse ungdommene.

Jeg har benyttet kvalitativ livsløpsintervju som metode for å belyse deltakernes erfaring og opplevelse. Intervjuene gir en dypere innsikt i deres livsløp før de reiste til hjemlandet, under oppholdet i hjemlandet og veien tilbake til det norske samfunnet etter kulturrehabiliteringen. Med andre ord så har oppgaven en form hvor vi følger deltakerne på deres vei. Utvalget består av åtte unge voksne som enten er født og oppvokst i Norge eller som kom til Norge ved senere tidspunkt i ung alder. Kulturrehabiliteringens tidsperiode varierer mellom intervjupersonene. Mens det korteste oppholdet varte i seks måneder, varte det lengste i seks år.

Det teoretiske rammen for forskningsprosjektet er bygget opp på Anthony Giddens’ struktureringsteori og senere videreutvikling av hans perspektiv i form av sterk struktureringsteori av Rob Stones. Grunnelementene er sosiale strukturer, handlinger og utfall. Jeg søker å forstå forholdene og mekanismene som forhindrer eller fremmer norsk-somaliers muligheter for deltakelse i det samfunnet de befinner seg i. Det blir i tillegg trukket veksler med Amartya Sens kapabilitetsperspektiv som bidrar til å identifisere personlige, sosiale og miljømessige forhold som hemmer eller fremmer deres deltakelsesmuligheter. For å få en dypere forståelse av deltakernes selvidentitet og tilhørighet blir det anvendt Giddens’ modernitetsteori og tilgrensende begrepsliggjøring av flerkulturelle identiteter.