Når barn begår lovbrudd. En kvalitativ undersøkelse av yrkesutøvernes handlingsrom og dilemmaer i lys av makt- og selvteknologier.

Abstract

Formålet med dette masterprosjektet har vært å undersøke handlingsrommet til yrkesutøverne som blir involvert når barn (15-18år) begår lovbrudd. Hensikten har vært å finne ut hvordan dette fremstår for yrkesutøverne i praksis.

Min problemstilling er: Hvordan kan vi forstå yrkesutøvernes handlingsrom når barn begår lovbrudd, i lys av makt- og selvteknologier?

For å finne frem til hvilke virksomheter og roller som er i kontakt med barnet og aktuelle informanter, har jeg kartlagt virksomhetene og stillingenes organisering og innhold. For å svare på problemstillingen har jeg valgt kvalitativ metode og semistrukturert intervju med 10 yrkesutøvere i ulike deler av straffesakskjeden og barnevernet.

Handlingsrommet blir analysert i lys av Foucaults begreper om Governmentality, herunder makt- og selvteknologier. Jeg har kodet og analysert alle de transkriberte intervjuene i en tematisk analyse og brukt Foucaults begreper om makt- og selvteknologi i analyse og drøft. I analysen følger jeg straffesakskjeden fra politiadvokat til ungdomsenheten, og opp til Kriminalomsorgsdirektoratet. For å belyse kompleksiteten har jeg valgt å analysere og drøfte de hver for seg.

Funnene mine viser yrkesutøvernes handlingsrom når barn begår lovbrudd og hvordan maktens uttrykk i praksis. Disse prosessene omfatter også yrkesutøvernes oppfattelse av seg selv, og dermed hvordan de identifiserer seg med virksomhetens mål og mandat. Et annet funn viser at det finnes ytterligere tre fengselsplasser for barn ved Østfold fengsel avd. Eidsberg, et høysikkerhetsfengsel for menn. Dette fremkommer ikke Kriminalomsorgens nettsider, eller av deres årsrapport og -statistikk for 2020.

This master thesis seeks to examine the room for maneuver of the professionals who become involved when children (15-18 years of age) commit crimes. The purpose has been to find out how the professional room of maneuver is expressed when children commit crimes.

My research question was: How can we understand how the professional room of maneuver is expressed when children commit crimes, in relation to Foucault’s technologies of power and technologies of the self?

To find out which agencies and roles are in contact with the child and relevant informants, I have mapped the public services and the professionals involved. To answer my research question, I have chosen a qualitative method and a semi-structured interview with 10 professionals in different parts of the criminal case chain and the child welfare service.

For my analysis I’ve used Foucault's concepts of Governmentality, specifically the technologies of power and technologies of the self. I have coded and analyzed all the transcribed interviews in a thematic analysis. In the analysis, I follow the criminal case chain from the police attorney to the youth detention center, and up to the Correctional Service Directorate. To show the complexity of which the public services is organized, I have chosen to analyze and discuss them separately.

My findings show the professionals' room for maneuver when children commit crimes and how the technologies of power and of the self is expressed. These processes also include the professionals' perception of themselves, and thus how they identify with the agencies’ goals and mandate. Another finding shows that there are three more places for youths held at Østfold prison, Eidsberg, a high security prison for men. This does not appear on the Prison and Probation Service's website, or from their annual report and statistics for 2020.