Den globale garderoben En kvantitativ og kvalitativ analyse av norsk mediedekning om «fast fashion» og tekstilindustrien i det globale Sør

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan, i hvilken grad, fem norske medier har dekket tematikken fast fashion og tekstilindustrien i det globale Sør i perioden 01.01.2010 til 01.01.2020. Oppgaven benytter seg av et kombinasjonsdesign, der både kvantitativ innholdsanalyse og kvalitativ rammeanalyse brukes for å belyse mediedekningen fra ulike perspektiver. Masteroppgavens funn viser at mediedekningen har vært relativt begrenset, og tematikken innrammes primært enten i lys av tekstilindustrien i det globale Sør og fast fashion som en utfordring for klima, bærekraft og miljø eller tekstilindustrien i det globale Sør som en utfordring for arbeideres levekår og arbeidsforhold. Tolkningsrammen med fokus på levekår og arbeidsforhold forekommer flest ganger, og bærer preg av utenriksjournalistikk. Klima-, bærekraft- og miljørammen er på sin side mer preget av et norsk forbrukerjournalistisk perspektiv, og brukes ofte i siste del av det analyserte tiåret. Undersøkelsen viser også at andelen kvinnelige kilder i saker som omhandler fast fashion og tekstilindustrien i det globale Sør er høyere enn gjennomsnittlig for norske medier, og at norske organisasjoner utgjør den største, mest benyttede kildekategorien i datautvalget.

This masters thesis explores how, and to what extent, five Norwegian media outlets have covered the topic of fast fashion and the textile industry in the global South, over a 10 year period from 01.01.2010 to 01.01.2020. The study utilises a combination design, where both quantitative content analysis and qualitative frame analysis has been used to explore the media coverage from different perspectives. The masters thesis finds that media coverage has been quite limited, and that the subject is primarily framed either as the textile industry in the global South and fast fashion as a challenge for climate, sustainability and environment, or the textile industry in the global South as a challenge for worker’s livelihoods and working conditions. The frame focusing on livelihoods and working conditions is used most frequently, and displays characteristics associated with foreign reporting/journalism. The climate-, sustainability- and environment frame, on the other hand, appears to be more influenced by a Norwegian consumer-journalistic perspective, and is used often in the last part of the analyzed decade. The study also shows that the share of female sources in stories about fast fashion and the textile industry in the global South is higher than average in Norwegian media, and that Norwegian organizations make up the largest, most used source category in the collected data.