Utforming av mål og resultatstyring for bærekraftsmålene i reindriften Ulike syn på bærekraftig reindrift
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2980892Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Oppgaven tar for seg prosessen ved utarbeidelse av et helhetlig mål- og resultatstyringssystem i reindriften. Det har tatt 30 år fra mål- og resultatstyring ble et obligatorisk styringsprinsipp i staten til rapporten Kriterier for bærekraftsmålene i reindriftspolitikken ble lansert.
Prosessen har vi valgt å undersøke med utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvorfor har det tatt så lang tid å utvikle et helhetlig mål- og resultatstyringssystem for reindriften, og hva gjorde at tiden var moden i 2020?
Oppgavens teoretiske rammeverk er bygget på Kingdons (1984) flerstrømsmodell for beslutningstaking. Metoden som er benyttet for å svare på problemstillingen er casedesign. Vi har benyttet dokumentanalyse og intervju som datainnsamlingsmetode. Reindriften er kompleks ved at den som en urfolksnæring forplikter staten gjennom en rekke rettigheter og plikter nedfelt i norsk og internasjonal rett. Reindriftens egenart vil trolig ikke kunne sammenlignes med noen annen næring i Norge.
Avhandlingen vil kunne være et nytt bidrag til forskningslitteraturen på området siden det er skrevet lite om politikkutvikling i lys av flerstrømsmodellen innenfor reindriften. I oppgavens analyse viser vi til ulike faktorer som har påvirket prosessen med å utarbeide MRS for reindriften, for eksempel ulike syn på hva som skal prioriteres for å oppnå en bærekraftig reindrift. I tillegg belyses utfordringer ved definering og operasjonalisering av bærekraftsmålene, der partene har ulike syn på hvordan målene henger sammen.
Innenfor reindriftsnæringen er staten pliktig til å konsultere med næringen, noe som har påvirket prosessen ved utforming av mål- og resultatindikatorer for reindriftsnæringens bærekraftsmål.
I konklusjonen hevder vi at fokus på reintall og beite, det økologiske aspektet, har ført til at prosessen med utforming av MRS for reindriften har tatt lang tid. Utforming av MRS for reindriften kan beskrives som en modningsprosess, der aktørene over tid opparbeider seg en felles forståelse av at alle de tre bærekraftsmålene er vesentlige for å oppnå en bærekraftig reindriftspolitikk. Når regjeringen beskriver en kontroll på reintall, åpnes mulighetsvinduet for å utarbeide et helhetlig MRS for reindriften. The theme of this thesis is the process of establishing an integral performance management in the reindeer husbandry. Over 30 years ago, performance management was established in the Norwegian government. And in the year of 2020 the government published a rapport addressing criteria for the sustainability aims in the reindeer husbandry. We want to assess why this process has taken 30 years, and therefore we have chosen this issue:
“Why has the establishment of the integral performance management in the reindeer husbandry been so time demanding, and what made this occur in 2020?”.
The theoretical framework is based on Kingdons (1984) multiple streams framework. The method used to answer our issue is casedesign. Also, we have used document analysis and interviews as data collection method.
The reindeer husbandry is complex in which it represents the culture of the indigenous people. In this matter, the Norwegian government must respect the rights of the Sámi people by Norwegian law and by international law. The reindeer husbandry, in the perspective of the government, has a uniqueness and there is no other industry in comparison. In our opinion, this thesis will contribute to the research articles and papers since there has not been much written about the political development based on the multi-current model in the reindeer husbandry.
The analysis of the thesis indicates several factors which have affected the process of establishing an integral performance management for the reindeer husbandry. The analysis refers to different opinions regarding matters of priorities due to sustainability in the reindeer husbandry. Furthermore, the analysis refers to difficulties by defining and operationalizing sustainability aims. The parties have different opinions in relation to the aims, viewed in accordance with each other. Due to the reindeer husbandry, the government is obligated to consult with the industry in matters of importance. This matter has influenced the process of establishing integral performance management for sustainability aims in the reindeer husbandry.
In conclusion, we claim that the focus in relation to reindeer numbers and grassland is the reason why the establishing of the integral performance management in the reindeer husbandry has been so time demanding. The establishment can be described as a development process. The parties have, during a long period of time, received a complete understanding of the three sustainability aims in the matter of having a sustainable reindeer husbandry policy. At the point, when the government addressed a control due to reindeer numbers, the policy window opened to develop an integral performance management for the reindeer husbandry.