Engstelse for fysisk aktivitet hos pasienter med skuldersmerte: en prospektiv kohortestudie

Abstract

Bakgrunn: Kunnskapsbaserte intervensjoner for skulderplager fokuserer på daglige aktiviteter og utførelse av øvelser. De assosierte smertene ved fysisk aktivitet kan føre til engstelse for slike aktiviteter, som vist gjennom «fear-avoidance» modellen. Engstelse for fysisk aktivitet er veldokumentert ved en rekke muskelskjelettplager, men er i mindre grad undersøkt hos pasienter med skuldersmerte. Hensikt: Å undersøke graden av engstelse for fysisk aktivitet hos pasienter med skuldersmerte i primærhelsetjenesten, korrelasjonen mellom engstelse og selvrapportert fysisk aktivitet, om engstelsen endrer seg i løpet av en behandlingsperiode og hvilke faktorer som er assosiert med den eventuelle endringen. Metode: En prospektiv kohortestudie med data fra FysioPol databasen til praksisavdelingen ved Institutt for fysioterapi, OsloMet. Data ble samlet inn mellom august 2015 og desember 2017. Engstelse for fysisk aktivitet ble undersøkt gjennom et enkeltspørsmål fra HUNT med en numerisk skala fra 0 til 10. Engstelse for fysisk aktivitet og endringen av engstelsen ble analysert med deskriptiv statistikk, parametrisk korrelasjonsanalyse, parret t-test og multippel lineær regresjon. De uavhengige variablene i regresjonsanalysen ble valgt på bakgrunn av tidligere forskning, og prøvd ut i en univariat analyse. Resultat: Totalt ble 76 pasienter inkludert. Deskriptiv analyse av engstelse for fysisk aktivitet viste et gjennomsnitt på 3,59 (SD 3,26). Korrelasjonen mellom engstelse for fysisk aktivitet og selvrapportert fysisk aktivitet var lav positiv (r = 0,27, p = 0,03). Engstelsen endret seg signifikant i løpet av behandlingen med gjennomsnittlig endring på -1,34 (95% KI -2.06, -0,63), p = <0,001. I den justerte multivariate modellen var kun oppstartsverdien av engstelse for fysisk aktivitet signifikant (p = <0,001). Den forklarte variansen av modellen var 47,2%. Konklusjon: Pasienter med skuldersmerte viste lav til moderat grad av engstelse for fysisk aktivitet, og engstelsen viste lav sammenheng med selvrapportert utførelse av fysisk aktivitet. På tross av at deltagerne ble mindre engstelige for fysisk aktivitet i løpet av den fysikalske behandlingsperioden, ble kun oppstartsverdien av engstelse funnet å være assosiert med endringen. Samlet støtter ikke funnene i denne studien at engstelse for fysisk aktivitet er et viktig konstrukt den fysikalske behandlingen bør rettes mot. Videre forskning bør undersøke engstelse for fysisk aktivitet hos pasienter i spesialisthelsetjenesten, hvilke andre psykologiske faktorer som kan forklare pasientenes utførelse av fysisk aktivitet, og i hvilken grad HUNT-spørsmålene fanger opp aktiviteter for skulder og arm.