Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTuntland, Hanne
dc.contributor.authorLicina, Selma
dc.date.accessioned2022-01-13T09:45:48Z
dc.date.available2022-01-13T09:45:48Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2837233
dc.description.abstractBakgrunn: Det finnes begrenset kunnskap om hverdagsrehabilitering og dens virkning for personer med brudd og svimmelhet/balanseutfordringer. Dette er tilstander som kan gi utfordringer i hverdagen og derav føre til et behov for hverdagsrehabilitering. Formål: Hovedformålet var å undersøke virkningen av hverdagsrehabilitering for personer med brudd og svimmelhet/balanseutfordringer når det gjelder utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet, samtidig å undersøke hvilke aktiviteter de prioriterer som sine rehabiliteringsmål innen hverdagsrehabilitering. Metode: Utvalget er hentet fra en landsomfattende klinisk kontrollert studie. Subutvalget består av 149 personer med brudd og 113 personer med svimmelhet/balanseutfordringer. Deltagerne mottok et 4-10 ukers hverdagsrehabiliteringsprogram og ble målt ved oppstart, etter ti uker, og ved seks og tolv måneder. The Canadian Occupational Performance Measure (COPM) ble benyttet for å måle selvopplevd utførelse og tilfredshet med utførelse av daglige aktiviteter. I tillegg, ble fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet målt. Analyse av kovarians ble utført for å undersøke forskjeller mellom diagnosegruppene i COPM skår ved ti uker. Parrete t-tester ble utført for å undersøke endringer innad i hver gruppe i utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet, mellom fire ulike måletidspunkt. COPM ble brukt som et rammeverk for kategorisering av aktivitetsprioriteringer. Resultater: Det var signifikante forskjeller mellom diagnosegruppene i COPM utførelse og tilfredshet ved ti uker, i favør av bruddgruppen. Begge grupper hadde signifikante endringer i utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet ved ti uker, seks og tolv måneders oppfølging, men fremgangen var best i bruddgruppen. For begge grupper var mobilitet et høyt prioritert aktivitetsområde. Konklusjon: Diagnose kan ha en betydning for utfallene innen hverdagsrehabilitering. Resultatene tyder på at hverdagsrehabilitering bør justeres i henhold til diagnose, for å optimalisere intervensjonen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten_US
dc.subjectAktiviteter i dagligliveten_US
dc.subjectBalanseutfordringeren_US
dc.subjectHverdagsrehabiliteringen_US
dc.subjectSvimmelheten_US
dc.subjectBrudden_US
dc.titleHverdagsrehabilitering uavhengig av diagnose? En sammenligning av virkningen av hverdagsrehabilitering for personer med brudd og personer med svimmelhet og balanseutfordringeren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel