Arbeidet med å være syk og under arbeidsavklaring. En kritisk kulturanalyse av hvordan unge opplever situasjonen med å være syk og under arbeidsavklaring

Abstract

Denne avhandlingen setter søkelys på det å være ung og syk og under arbeidsavklaring i Nav. Gjennom en kvalitativ forskningsprosess har jeg undersøkt hvordan unge som mottar arbeidsavklaringspenger opplever situasjonen. Arbeidsavklaringspenger er en inntektssikringsordning for dem som har fått vurdert arbeidsevnen nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom (Folketrygdloven, 1997). Ordningen ble innført i 2010 og den politiske visjonen var at flere med helseutfordringer skulle komme raskere i arbeid, i tråd med overordnede mål i velferdspolitikken. En stabil trend gjennom flere år har vært at unge under 30 år mottar arbeidsavklaringspenger over lang tid, de fleste med bakgrunn i psykiske helseproblemer. Avhandlingens problemstilling er: Hvordan opplever unge situasjonen med å være syk og under arbeidsavklaring? Et kritisk kulturanalytisk perspektiv ligger til grunn for å undersøke hvordan de som mottar arbeidsavklaringspenger selv opplever situasjonen. Metodisk framgangsmåte og analyse tar utgangspunkt i en refleksiv fortolkende tilnærming. Datamaterialet består av intervjuer med 14 unge voksne mellom 20 og 30 år, hvorav ni kvinner og fem menn, som mottok arbeidsavklaringspenger. Som resultat av en induktiv forskningsprosess viser studien i første rekke hvordan unges opplevelse av å være syk og under arbeidsavklaring kan ses som et arbeid i seg selv. De unges egne beskrivelser av å leve med sine helseutfordringer førte til at Wadel sitt utvidede arbeidsbegrep (Wadel, 1977) ble lagt til grunn for analysen av datamaterialet. Dette begrepet innebærer at spørsmålet om hva arbeid er må undersøkes med utgangspunkt i subjektive erfaringer, hverdagslivets aktiviteter og gjøremål som bidrar til sosial verdiskaping i samfunnet. Studien viser hvordan psykiske og fysiske helseproblemer hadde betydning for, og preget de unge sitt hverdagsliv på mange måter. Smerter, angst, uro og utmattelse gjorde dagene variable og uforutsigbare, og begrenset aktivitetsnivå og tempo både i dagligdagse gjøremål og i arbeidsavklaringen. De hadde behov for at helseproblemer de selv kjente på kroppen ble sett, forstått og tatt på alvor i arbeidsavklaringen. De unge ønsket å komme ut i arbeidslivet, men helseutfordringene gjorde at de ikke alltid klarte det. Dette satte dem i en særlig ambivalent og sårbar situasjon, som kan fortolkes i lys av lønnsarbeidets sterke betydning i samfunnet. Avhandlingen konkluderer med at situasjonen slik de unge opplevde den, ikke er en passiv tilværelse, men består av en rekke aktiviteter som kan ses som arbeid. Avhandlingen føyer seg med dette inn i rekken av forskningsbasert kunnskap som viser at helseutfordringer har vesentlig betydning for tilknytningen til arbeidslivet. Arbeidet med å være syk og under arbeidsavklaring kan knyttes til målet om at flest mulig skal delta i arbeidslivet, og dermed til verdiskapingen i samfunnet. Den avsluttende diskusjonen dreier seg om at det å leve med helseproblemer er et arbeid som krever tid og energi, og som må tas på alvor i politikkutforming og i det sosiale arbeidet med mennesker som står utenfor arbeidslivet.

This dissertation is about being young and sick and under work clarification in Nav (the Norwegian Labour and Welfare Administration). Through a qualitative research process, I have investigated how young people who receive work clearance allowance (AAP) experience the situation, and what problem understandings lie behind the policy that is aimed at young people and their situation. Work clearance allowance is an income security scheme for those who have had their ability to work assessed reduced by at least 50 per cent due to illness (Folketrygdloven [National Insurance Act], 1997). The scheme was introduced in 2010 and the political vision was that more people with health challenges should get to work faster, in line with overall goals in welfare policy. A stable trend over several years has been that young people under the age of 30 receive work clearance allowance over a long period of time, most with a background in mental health problems. The dissertation's problem statement is: How do young people experience the situation of being ill and under work clearance? A critical cultural analytical perspective is the basis for examining how those who receive work clearance allowance experience the situation. The methodological approach and analysis are based on a reflexive interpretive approach. The data material consists of interviews with 14 young adults between the ages of 20 and 30, whereof nine women and five men, who received work clearance allowance. As a result of an inductive research process, the study primarily shows how young people’s experience of being ill and under work clearance is experienced as work in itself. The young people’s descriptions of living with their health challenges led to Wadel’s expanded concept of work (Wadel, 1977) being used as a basis for the analysis of the data material. This concept means that the question of what work is must be investigated on the basis of subjective experiences, everyday activities and chores that contribute to social value creation in society. The study shows how mental and physical health problems were important, and affected the young people's everyday lives in many ways. Pain, anxiety, restlessness and fatigue made the days variable and unpredictable, and limited their level of activity and pace both in daily chores and in work clearance. They needed that their health problems and the limitations they experienced were seen, understood and taken seriously in the work clarification. The young people wanted to get into working life, but the health challenges meant that they did not always succeed. This put them in a particularly ambivalent and vulnerable situation, which can be interpreted in light of the strong importance of wage labor in the society. This dissertation concludes that the situation as the young people experienced it, is not a passive existence, but consists of numerous activities that can be seen as work. The dissertation thus joins the ranks of research-based knowledge that shows that health challenges have a significant impact on the connection to working life. The work of being ill and under work clearance can be linked to the goal that as many as possible should participate in the working life, and thus contribute to the creation of value in society. The concluding discussion involves that living with health problems is a job that requires time and energy, and must be taken seriously and valued in the policy-making and in the social work with people who are outside working life.