Klinisk betydning av automatisk varsling av blaster på hematologiinstrument
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2836641Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Blaster er umodne blodceller som vanligvis finnes i beinmargen, men som ved ulike sykdommer og tilstander kan finnes i perifert blod, for eksempel leukemier. Ved differensialtelling av leukocytter på hematologiinstrumenter flagger noen ganger instrumentene om mulig tilstedeværelse av blaster i prøven. Flagget er basert på at en terskelverdi for en såkalt Q verdi er overskredet. I denne oppgaven har vi sett på den kliniske nytteverdien av slike flagg ved varsel om blaster.
Materialer og metoder
Blodprøver fra pasienter behandlet ved Oslo universitetssykehus (OUS) ble samlet inn fra Sysmex XN instrumenter. Voksne ≥18 år med Q verdi ≥100 på «Blasts/Abn Lympho?» flagget fra White blood cell differentiation (WDF) kanalen på Sysmex ble vurdert for inklusjon. Pasienter tilhørende rekvirenter fra avdeling for blodsykdommer og eksterne rekvirenter ble ekskludert. Alle blodprøvene ble reanalysert på White precursor cell (WPC) kanalen for å tilegne informasjon om flaggene «Blasts?» og «Abn Lympho?». Blodutstryk ble laget manuelt og med HemaPrep® for å undersøke tilstedeværelse av blaster i perifert blod med CellaVision® DC-1. Oppslag i journal ble gjort for blodutstryk med funn av blaster og blodutstryk som kunne gi mistanke om annen hematologisk sykdom uten påviste blaster for å undersøke den kliniske betydningen av funnene. Blodprøvene ble også vurdert ut ifra referanseintervallet for hemoglobin, trombocytter og leukocytter i et såkalt «aksesystem». Dessuten ble det undersøkt hvor mange blodutstryk vi potensielt ville laget dersom vi hadde etterlevd internasjonale (ISLH) og nasjonale (Noklus) anbefalinger for oppfølging av varsler for alle de hematologiske cellerekkene.
Resultater
328 pasienter ble inkludert i studien fra september 2020 til desember 2020. 12,5 % hadde funn av blaster i blodutstryk og 8,5 % hadde mistanke om annen hematologisk sykdom uten påviste blaster. Ingen blodutstryk hadde mer enn 1,5 % blaster. WPC kanalen, preklassifiseringen på CellaVision® DC-1 og «aksesystemet» hadde alle lav sensitivitet for deteksjon av blaster. Etter oppslag i journal viste det seg at kun to pasienter hadde nyoppstått hematologisk sykdom eller progresjon av hematologisk sykdom. For 53 prøver kunne man ikke dokumentere noen nyoppstått eller forverret hematologisk sykdom, men det ble vurdert som usannsynlig. Disse vil bli fulgt opp på seks måneder etter inkludering. Vi fant at implementering av alle anbefalingene fra henholdsvis ISLH og Noklus ville resultert i vurdering av blodutstryk for 5,6 % og 3,0 % av prøvene ved vårt laboratorium.
Konklusjon
For de 328 pasientene ble det ikke avdekket funn i blodutstryk som fikk noen betydning for pasientforløpet. Dette vil imidlertid bli undersøkt videre etter seks måneders oppfølging og vi kan derfor ikke utelukke at oppfølging av flagg som varsler om blaster for sykehuspasienter kan ha nytteverdi.