| dc.description.abstract | I dagens samfunn er det bred enighet om at frivillig deltakelse og samfunnsengasjement er en viktig byggestein i et velfungerende demokrati. De skandinaviske land har siden lang tid tilbake hatt en frivillig sektor som er bådestor,innflytelsesrik oghvor enrelativt høy andel av befolkningen deltar. Frivilligheten har tradisjonelt bygget på en modell hvor medlemskap og demokratisk organisasjonsstruktur har stått sentralt og fungert som en type standard i hvordan sivilsamfunnet organiserer seg. De siste 20 årene har det imidlertid skjedd en forandring i måten frivillige deltar i samfunnet, og denne kollektive organisasjonsmodell har blitt utfordret som en følge av blant annet individualisering og rask teknologisk utvikling (Enjolras & Eimhjellen, 2018)Særlig den teknologiske utviklingen og fremveksten av sosiale medier har endret rammebetingelsene og mulighetene for frivillig organisering og deltakelse.
I 2015 skjedde det som europeiske land både under og i ettertid vil referere til som flyktningkrisen. Flyktningkrisen er benevningen på en rekke hendelser som førte til flyktningstrømmer som Europa ikke hadde opplevd siden andre verdenskrig. Under årene 2015 og 2016 spilte frivillig sektor en viktig rolle i Europeiske lands flyktningmottak og var avgjørende for hvordan samfunnet taklet denne humanitære krise som hele Europa manglet beredskap for. Et av de samfunnsengasjement som dukket opp under flyktningkrisen var det digitale initiativet Refugees Welcome som på kort tid skapte svært mye engasjement og fikk stor oppmerksomhet i media. Refugees Welcome er et interessant fenomen fordi de utelukkende brukte Facebook som plattform til å organisere seg, noe som står i sterk kontrast til den tradisjonelle måten å organisere frivillig deltakelse på. I tillegg er det et interessant case fordi Refugees Welcome opererte i samme «marked» som etablerte organisasjoner om samme mål, hvilket gjør det enklere å peke hva som skiller Refugees Welcome fra tradisjonelt organisert frivillighet.
Refugees Welcome har blitt studert tidligere med ulike problemstillinger som utgangspunkt (Enjolras & Eimhjellen, 2018), men mitt unike bidrag vil være å gå i dybden på fire av disse initiativ og gjennom dem studere unike trekk ved digital organisering sammenlignet med det vi kaller tradisjonell frivillighet,samt se på samspillet mellom Refugees Welcome og kommunal sektor. Videre vil spørsmålet være hvordan dette samspill påvirkes av at Refugees Welcome valgte å organisere seg digitalt via Facebook. Samspillet vil diskuteres i lys av det som innen samfunnsvitenskapen kalles samskaping, som innebærer at to aktører går sammen for å skape verdi. Innen offentlig sektor innebærer dette at offentlige aktører samarbeider med frivillig og/eller privat sektor om å løse offentlige oppgaver (Røiseland & Lo, 2019). Frivillig sektor har som nevnt hatt en viktig rolle og vært en sentral maktfaktor i skandinavisk samfunnsutvikling, og samskaping er derfor noe som har eksistert i lang tid. Ved hjelp av en typologi utviklet av den danske samfunnsviteren Jens Ulrich (Ulrich, 2016)vil oppgaven undersøke hvordan samskaping påvirkes av at frivilligheten er mer ad hoc og har en løsere organisasjonsstruktur, som er noen av punktene som kjennetegner digitale initiativ. Typologien utleder fire ulike former for samskaping med utgangspunkt i hvilken aktør som styrer samarbeidet og i hvilken grad innehold og mål er definert på forhånd.
Forventningen om at digitalt organisert frivillighet er noe nytt i forhold til tradisjonell frivillighet er blitt studert tidligere, men er fortsatt et relativt nytt forskningsområde. Det finnes ikke en konsensus om hvilken rolle digital frivillighet har og vil få i fremtiden på grunn av utilstrekkelig tilgang til data. Imidlertid finnes det en forventing om at dette er en ny form for frivillighet med lavere terskel å delta, og er en helt ny organisasjonsform som klarer å mobilisere store grupper på veldig kort tid. Med grunn i antakelsen om at det er noe nytt er det derfor rimelig å stille spørsmål rundt hvordan denne digitale frivillighet passer in i byråkratiet i offentlig sektor, som har rykte om seg om å bedrive langsomme prosesser og trygge relasjoner for å blant annet beholde rettssikkerheten. Samskaping mellom offentlig sektor og Refugees Welcome kan med andre ord forventes støte på problemer i hvordan de skal forholde seg til hverandre.
De sentrale forskningsspørsmålene vil være:
1.Hvordan representerer Refugees Welcomeen ny form for deltakelse og mobilisering?
2.Hvilke konsekvenser kan denne deltakelsesformen ha når det gjelder samskaping mellom frivillig og offentlig sektor?
Oppgaven vil først beskrive det vi refererer til som tradisjonell frivillighet som bygger på medlemskap og en demokratisk organisasjonsstruktur. Deretter vil det bli vist til forandringer knyttet til den tradisjonelle måten å organisere frivillighet på, og hvilke årsaker som kan knyttes til denne utvikling. For å få enda dypere forståelse av Refugees Welcome som en ny form for frivillighet vil initiativene bli analysert i forhold til kollektivog konnektivhandlingslogikk, hvor det sentrale i den konnektive logikken er den digitale mobiliseringen. Det vil bli diskutert hvordan medborgeren i det moderne samfunn i større grad virker å foretrekkeengasjement som er tidsavgrenset og rettet mot et enkelt tema, hvilket passer godt sammen med den konnektive handlingslogikken. Til sist vil oppgaven analysere hvordan den digital organisasjonsformen til Refugees Welcome kan påvirke samarbeid med offentlig sektor. Dette vil analyseres opp mot typologien til Jens Ulrich (Ulrich, 2016)som vil gi et bedre bild av hvordan den digitale organiseringen påvirket hvordan kommunene forholdt seg til initiativene.
I denne oppgave er det totalt fire initiativ som vil bli studert innenfor disse problemstillingene. Det vil være to initiativ i Norge og to initiativ i Sverige. Gjennom å sammenlikne de to nabolandene, som er svært like i politisk og forvaltningsmessig forstand, så vil deti tillegg være mulig å undersøke hvordan disse to landeneskiller seg fra hverandre. | en_US |
