| dc.description.abstract | I denne studien ønsker jeg å belyse betydningen og konsekvensene av hva man som ansatt i barnevernet baserer sine avgjørelser på. Bakgrunnen for temaet er den internasjonale kritikken som det norske barnevernet de siste årene har blitt utsatt for, særlig i kjølvannet av de mange barnevernssakene som har blitt ført for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Studien tar utgangspunkt i den mye omtalte barnevernssaken Strand Lobben and others v. Norway, og problemstillingen er som følger: Hvilke elementer virker å være retningsgivende for barnevernets avgjørelser i Strand Lobben-saken, og hvilke konsekvenser har dette for den biologiske moren? For å besvare studiens problemstilling har jeg benyttet meg av en diskursanalytisk innfallsvinkel. Jeg har operasjonalisert diskursanalysen gjennom et utvalg diskursteoretiske verktøy hovedsaklig basert på tilnærmingene til Michel Foucault, og Laclau og Mouffe.
Hovedfunn i analysen viste at det retningsgivende elementet i Strand Lobben-saken dreide seg om tilknytning, og at tilknytningsteori fremsto som en tydelig diskurs. Dette kom til syne gjennom fremstillinger av den biologiske moren og barnets tilknytningsatferd, der mor ble fremstilt som uegnet i rollen som forelder, og barnet ble fremstilt som sårbart på bakgrunn av mors tidlige handlinger. I lys av funnene har jeg diskutert hvilke konsekvenser barnevernets fokus på tilknytningsteori har hatt for den biologiske moren. Funnene viser hvordan tilknytningsteori fungerer diskursivt gjennom å rette barnevernets blikk i én retning, og dermed utelate andre betydningsfulle sider av saken. I motsetning til å kun fokusere på hvorvidt mor er i stand til å danne en trygg tilknytning med barnet, argumenteres det for betydningen av å rette fokus mot hvorfor hun eventuelt ikke gjør det. Dette diskuteres gjennom å trekke fram sider av saken som ser ut til å havne i tilknytningsteoriens skygge, med fokus på utfordrende levekår, kognitive utfordringer, psykisk helse og selvfølelse og mestringserfaring.
Basert på mine funn kan det konkluderes med at tilknytningsteorien står i en maktfylt posisjon når det gjelder barnevernets avgjørelser i Strand Lobben-saken, og at dette viser seg å ha store konsekvenser for mor. Barnevernets fokus på tilknytning ser ut til å overskygge andre tilsynelatende viktige sider av saken, og det argumenteres for at deler av saken kunne sett annerledes ut dersom barnevernets blikk var rettet mot en mer helhetlig forståelse av de komplekse og sammensatte utfordringene som presenteres i Strand Lobben-saken. | en_US |
